– Kulturlivet i Stavanger er veldig mainstream og veldig kommersielt.
AV: toril risholm
Begge utsagnene kommer fra 30 år gamle Chi Ton som for to år siden virvlet inn på Stavanger-arenaen fra hovedstaden. Hun jobber med å produsere musikkonserter og festivaler.
– På musikkfronten iallfall, er det enten jazz eller pop eller rock i oljebyen og ikke noe imellom. Men Stavanger har plass til så veldig mye mer. Det er behov for noe som kombinerer og binder sammen.
– Som hva da?
– Verdensmusikk – eller internasjonal musikk om du vil.
EKSTERN LENKE: Programmet for festivalen
Internasjonal by
- Knapt noen annen by er så internasjonal som Stavanger. Dere har mange store innvandrergrupper og masse ungdom som kan trø til, sier norskvietnamesiske Chi Ton, som selv digger indiemusikk og indierock.
Nå har hun imidlertid gått fram som et eksempel til etterfølgelse idet hun åpner Vietnamfestivalen i Stavanger torsdag ettermiddag. I tre dager til ende blir det vist seks filmer av vietnamesiske regissører med vekt på dem som måtte flykte fra landet etter Vietnamkrigen. Det blir vietnamesisk musikk og debatt om generasjons- og kulturkløften innad i det vietnamesiske miljøet i Norge. Denne festivalen er et samarbeidsprosjekt med Terje Vallestad og Sigbjørn Nedland som tenker i samme internasjonale baner som henne.
Kulturgapet
– Men forresten, trenger du å skrive det jeg sa om at Stavanger er mainstream og kommersiell?
– Hvorfor ikke?
– Det er bare det at jeg har fått så mye kjeft i det siste, og nå begynner sikkert noen å kjefte på meg for dette også.
– Åhå?
– Du skjønner, jeg kom til å stikke hånda inn i et vepsebol da jeg arrangerte denne festivalen. Det er store spenninger mellom de unge og de eldre i det vietnamesiske miljøet når det gjelder synet på dagens Vietnam. Festivalen starter i dag som altså er 2. september. Vi ante ikke at dette er en kommunistisk høytidsdag i Vietnam, innført av kommunisten og presidenten Ho Chi Minh. Nå tror flere som måtte flykte fra hans Vietnam, at vi feirer kommunismen med denne festivalen. Mange eldre har nemlig et anspent forhold til landet de flyktet fra, mens de unge er mer opptatt av å utvikle seg – også i forhold til dagens Vietnam, sier Chi Ton.
Kommentarer