Hvordan skal feminister forholde seg til kvinners lidelser i den tredje verden? Spørsmålet plager en av Norges mest kjente, utflyttede akademikere, professor Toril Moi, ansatt ved Duke University i USA.
- Hva skal vi si når unge jenter i Somalia voldtas og så steines til døde, eller jenter i Afghanistan får syre kastet i ansiktet hvis de går på skole, spør hun.
Dilemmaet er enormt. Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.
- Og vi får et kjempeproblem når kvinners kår blir brukt som argument for at den amerikanske hæren skal invadere et land.
Livsvalg
Men man kan ikke bare tie stille heller, mener hun.
- Kultur er alltid i endring. Hvis kvinner ønsker å gå på skole, er det feministers oppgave å si at de må få lov til det.
Dermed nærmer vi oss essensen i Mois feminisme:
- Det viktigste er å oppnå frihet, likhet og rettferdighet for enhver til å gjøre skikkelige livsvalg. Men dette skjer ikke ved å opprettholde en stereotyp kvinnelighet. Når du treffer en kvinne, kan du ikke vite hvordan hun er. Noen er myke og omsorgsfulle, andre er det ikke.
Kontrast
- Hva er forskjellen på feminisme i USA og Norge?
- At det ikke var noe i valgkampen nylig som angikk kvinnesak. Debatten om hvorvidt man skulle stemme på Hillary fordi hun er kvinne, ble avfeid som gammeldags. Da Sarah Palin ble nominert, virket det som en kynisk måte å fiske etter kvinners stemmer på.
Statsfeminismen er kommet lenger i Norge enn i USA. I Kongressen og Senatet er det få kvinner. At Norge har innført tvungen 40 prosent kjønnskvotering i styrer og råd, er kjempebra.
- Men det er flere kvinner i høye akademiske stillinger i USA enn i Norge. Likevel, da Drew Faust ble valgt til Harvard-universitetets første kvinnelige president, ble det et kolossalt oppstyr om kjønnet hennes. På hennes første pressekonferanse ble hun nødt til å si «jeg er kvinne, men jeg er ikke den kvinnelige presidenten for Harvard, men presidenten for Harvard». Ingen mann har måttet si «jeg er ikke den mannlige presidenten». At han er mann tas for gitt.
Likestilling
På konferansen i Stavanger holdt Moi foredrag om Simone de Beauvoir som hun har forsket på i en årrekke.
- Det Faust opplevde, er nok et symptom på hva de Beauvoir fant ut: At kvinner alltid må forklare seg ut ifra sitt kjønn. Denne urettferdigheten må vi få vekk.
Moi roser konferansen «Sting 2008 - kjønn og estetikk i flermedialt perspektiv» som ble holdt på Tou Scene.
- Byen skal ha all ære av et program der kunstnere og akademikere jobber sammen. Ofte kommer vi akademikere med svar. Her er det kunstnerne som gir oss innsikt.
Hun hørte danske Lilian Munk Røsing snakke om hvordan kvinnelige og mannlige forfattere, som Elfriede Jelinek og August Strindberg, uttrykker sinne.
- Torsdag fortalte professor i arkitektur, Beate Hølmebakk, hvordan arkitektur kan baseres på litteratur, inkludert Garborgs «Haugtussa». Veldig spennende.
Moi var imponert over at 90 personer deltok, men spør hvorfor bare tre av dem var menn.
- Skyldes ikke det at feministisk forskning mest befatter seg med kvinner, spør Aftenbladet.
- Menn kan ha fått det inntrykket. Da må de lære at feminisme handler om rettferdighet, likhet og frihet for begge kjønn.
Kommentarer