Det er ingen hvilken som helst aktør som uttaler seg idet Stavanger 2008 er avsluttet. Håkon Berge var i 2002-03 eneste utøvende kunstner som var med på å utforme Stavangers søknad om å bli Europeisk Kulturhovedstad. I januar 2004 presenterte han søknaden for juryen i Brussel.
– I dag sier jeg til Stavanger-regionens politikere: Gratulerer med at dere trodde det gikk an å satse på kultur. Kulturhovedstaden har ført regionen sammen.
Større kontekst
I et aftenbladintervju i mai 2002 kalte han det en skam at ikke kunstnerne selv foreslo kulturbyprosjektet.
– Hva har året gjort med regionens kunstnere?
– Jeg håper de er blitt mindre provinsielle. At impulsene fra internasjonale gjester har fått dem til å måle seg mot en større kontekst.
I 2002 skrøt han av Symfoniorkesteret, Kammermusikkfestivalen og MaiJazz som, selv om de er små aktører, stadig snakket med kunstnere ute i verden. Berge håpet Kulturhovedstadsåret kunne gi flere rogalendinger slike internasjonale nettverk. Lyktes man?
– Ikke godt nok. Sett fra Østlandet virker det som om lokale kunstnere var mer opptatt av «hva skal jeg få gjøre og lage» enn å samarbeide og utvikle ideer med noen utenfra.
Skryt
Positive eksempler er Rogaland Teaters samarbeid med den litauiske regissøren Oskaras Korsunovas, Kyrkjelyds nytenkning ledet av finske Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch, samt Symfoniorkesterets Beethoven-satsing.
En kongstanke hos direktør Mary Miller var å hente gjesteensembler som leverte kvalitetsforestillinger. De holdt verksteder og jobbet med lokale kunstnere og amatører. Dermed ble det ikke råd til å invitere verdensstjerner som Bono, Sting eller U2, noe hun fikk en del kritikk for. Hva synes Berge?
– Det siste er bare tull. Vi ble ikke Europeisk Kulturhovedstad for å arrangere rockekonserter, men for å sprenge grenser for hva folk oppfatter som kultur. Linja til Mary Miller har min fulle støtte. Hun har standhaftig gjort sine valg. Kultur er ikke konsensus, men utfordring.
Lite «kom hjem»
Berge ønsket at Kulturhovedstaden skulle besørge et «kom hjem»-program for rogalandskunstnere som bor i Berlin, New York eller Oslo. Klarte Stavanger 2008 dette?
– Det ser ikke ut til å være gjort noe bevisst forsøk på dette. At Jan Groths verker nå hentes hjem og stilles ut i Rogaland Kunstmuseum, er strålende. Men potensialet er mye større.
Berge bidro til å gjøre feiringen av Dronningens fødselsdag 4. juli 2007 til et 2008-vorspiel. Han deltok i en Kyrkjelyds-konsert i 2008, og han laget musikken til musikalen «Byterminalen». Er han blitt brukt godt nok?
– Nei, det heter ikke «jeg er blitt brukt». Det heter «jeg har deltatt», og det er jeg glad for.
Direktørjobben
Da Miller ble ansatt som 2008-direktør for vel fire år siden, svarte Berge «nei-ja» på spørsmål om han var aktuell for stillingen. Nå sier han: - Jeg søkte på stillingen og var med i siste runde. Men jeg nådde ikke opp. Det er helt greit.
– Enkelte har ment at det var feil å ansette en utlending?
– Om direktøren er skotsk eller singalesisk, er helt uvesentlig. Her jakter man bare på talenter.
Slagord
Det som får Berge til å trekke fram spissformuleringene, er slagordet «ka då ittepå».
– Det er så plagsomt at det ikke er til å holde ut. Det oser av passivitet og lyder som en fornærmet tenåring som ikke har fått godteriet han eller hun vil ha.
Han roser kunstnere som svarte på statusen som kulturhovedstad med å delta aktivt. Men:
– Altfor mange kunstnere misforsto og trodde kulturbyåret handlet om å få 100.000 kroner i fanget. Det har vært mye sutrete slapphet. I stedet bør man spørre: Hva kan jeg bidra med?
Intet tyngdepunkt
– Du håpet i 2002 at Stavanger kunne bli et tyngdepunkt i norsk kulturliv. Har byen blitt det?
– Nei. Da måtte man brukt mer penger enn 300 millioner kroner. Det tilsvarer ikke mer enn dagens verdi av det Lillehammer-OL brukte på åpnings- og avslutningsseremoniene.
Men å bli tyngdepunkt handler også om å bygge allianser i norsk kulturliv. Det klarte ikke Stavanger 2008 godt nok.
– Kan det skyldes at hovedstadspressen overså byen?
– Jeg vil snu på det og si: Rogaland bør ruste opp kulturjournalistikken. Når reportere bare spør om folk savner fyrverkeri, har man lagt seg på en trivselsjournalistikk som ingen i hovedstaden bryr seg om. Det kan være derfor jeg ikke så ett ord om avslutningskonserten verken i VG eller Dagbladet dagen derpå.
Kommentarer