Det er vrient å sirkle inn Elizabeth M. Stephens og Annie Sprinkle. På den ene siden har de fra 2005 giftet seg fire ganger med hverandre og kaller seg monogame. På den andre siden sier Sprinkle:
– Jeg er biseksuell. Men Elizabeth er den beste partner jeg noensinne har hatt. Så nå har jeg vært monogam i mange år.
– Hva med deg, Elizabeth?
– Jeg lever som lesbisk nå, men liker å bruke tid også på menn.
– Å ja, hun liker menn godt, tilføyer Sprinkle.
– Dere virker grenseløse. Har dere noen tabuer igjen?
– Voldtekt, kidnapping og tortur. Man må aldri skade andre, svarer de.
Ekshibisjonister
Etter at barmfagre Sprinkle fikk ja på spørsmålet om Aftenbladet stiller med fotograf, har hun staset seg opp med dyp utringning og svart fjærpynt i håret.
Men Stephens er like utagerende som Sprinkle når kunstnerduoen ser etter erotiske punkter i Pedersgata og poserer villig for fotografen. Hun slikker kirkedørhåndtaket og kappes med Annie om å klemme rundt den butte steinstolpen ved ABC-gata, den som ligner en indisk lingam.
– Hvorfor vil dere erotisere alt?
– Hvorfor ikke? Vi er interessert i sex og glade i kjærlighet, svarer Stephens.
Svare på spørsmål
– Hvorfor vil dere arrangere en sexklinikk utenfor Love Shop i dag?
– Vi vil gi gratis sexundervisning fordi mange trenger det, sier Sprinkle.
– Vi vil gi en politisk kommentar. Mange i USA er imot å gi råd om sex, sier Stephens.
– Den som blir godt opplært, begår ikke voldtekt, sier Annie.
– Voldtektsmenn skapes av sinne og aggresjon, legger Elizabeth til.
De snakker i munnen på hverandre slik at man knapt kan skille utsagnene fra hverandre.
Kunstnere
– Samtidig er vi kunstnere. Fordi vi sier at det vi gjør, er kunst, er det kunst, slår Stephens fast.
De vet godt om kritikken fra feminist Anne Kalvig som blant annet mener at de går pornoprofitørenes ærend. Sprinkle sier:
– Hun har sett på et arkiv på min gamle webside fra fem år tilbake. Det er 15 år siden jeg sluttet som prostituert. Arbeidet vårt nå handler bare om kjærlighet, ikke om porno.
– I dag er Annie en postpornomodernist. Hennes videoverk studeres på universitetene i USA. Hun har frigjort tusenvis av kvinner, sier Stephens.
Brystkreft
I brosjyren de deler ut om «The Love Art Laboratory», forteller de at Sprinkle fikk brystkreft for tre år siden. Da integrerte paret kreft i sitt kjærlighetskunstlaboratorium og laget fotoserien «cancer erotica».
– Mange tror det er slutt på å elske når de rammes av kreft. Men vi må lære å elske kroppene våre også når de endres av sykdom eller aldring, sier Stephens.
Da Sprinkle mistet håret på grunn av cellegift, fikk Stephens barbert håret sitt i solidaritet med partneren.
Så utførte de sine kjærlighetsstunts som to skallete damer.
Kommentarer