• VRED: Jesus (Duc Mai-The) lar sin vrede gå ut over sin mor Maria (Hallgjerd Byrkjeland) og kremmerne som har satt opp salgsboder i templet.

    FOTO: Kristian Jacobsen

Store følelser og velkjente ord

Mysteriespill om lidelseshistorien til Jesus høres unektelig mørkt og fascinerende ut, og særlig når åstedet for dramatiseringen er byens katedral. Ikke mindre enn 1700 aktører er med i prosjektet som har fått navnet Pasjon 08, og en god del av dem figurerer i mysteriespillet «Over alt».

Det er kanskje først og fremst myldringen av små og store skuespillere og sangere, i tillegg til den fantastiske lyssettingen, som gjør dette til en annerledes opplevelse av en historie vi har hørt mange ganger. Ifølge Pasjons kunstneriske leder ønsker man «å utforske både de verdslige og de religiøse aspektene fra vår fortid, for gjennom dette å kunne gi noe til nåtidsmennesket.»
Man får gå ut fra at «vår fortid» i dette tilfellet viser til Jesu tid. Og spørsmålet som da melder seg er: Klarer «Over alt» å gi oss noe ved å utforske hverdagsliv og religiøsitet på Jesu tid?

Tja. Spillet tilfører lite nytt til dem som ønsker seg større innsikt i områder som omhandler jødisk hverdagsliv for 2000 år siden, samfunnsrollen til romerske invasjonsstyrker eller dobbeltmoralen hos fariseerne. Heller ikke lidelseshistorien, som er kjernen i spillet, har fått noen spesielt nyskapende innfallsvinkel.

Det er ingen lett oppgave å skape noe nytt ut av noe som er både velprøvd og velkjent. I dette tilfellet er det kanskje omgivelsene som gir den mest uvanlige opplevelsen. At podiet kommer foran de brede søylene har både fordeler og ulemper. På den ene siden er lyset nydelig, og scenen hvor en harmdirrende Jesus velter salgsboder og brøler i tempelet fungerer godt. Men når podiet befolkes av mange skuespillere samtidig, er det lett å miste oversikten over hvem som snakker, og ikke minst hvem de henvender seg til.

De store følelsene, det voldsomme sinnet, de store og kraftfulle frasene har ikke alltid gode vilkår i et monumentalt kirkerom som sluker lyden når tilstrekkelig mange roper i munnen på hverandre i all sin vrede.

Derimot fungerer musikken, og særlig korpartiene, godt. De sakrale stemningene som bæres fram av lette barnestemmer, er mye mer effektfulle enn brølingen til fariseere og romerske soldater, som til tider balanserer farlig nær grensen til det parodiske. På samme måte er det de lavmælte scenene med mariaene som skaper dynamikk i en velkjent historie hvor det dramatiske og høylytte dominerer.

Les mer om Pasjon 08 på vår 2008-wiki!

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra 2008

Sted: Stavanger Domkirke, onsdag kveld. Varighet: 90 minutter.

Manus og regi: Svein Harry S. Hauge.

Komponist: Bodil Vossgård Mathisrud.

Medvirkende: Duc Mai-The, Hallgjerd Byrkjeland, Jill Tonje Holter m.fl.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet