Ser lite til «Open Port»

Cirka 15 prosent av innbyggerne svarte at Ruten pluss Festplassen var det viktigste stedet i byen. I etterkant har en av Europas mer anerkjente kunstnere, nemlig Lars Ramberg, brukt 18 måneder på å klekke ut et kunstprosjekt tilpasset det fysiske byhjertet på Ruten, med vekt på Sandnes som Kulturhovedstad og tilrettelagt for den byen i Norge som kanskje vil være i størst urban transformasjon de neste tiårene - både fysisk og kulturelt - nemlig Sandnes.

Formannskapet sa isteden nei takk, tvert. Ikke til plassering eller pengebruk. Det fantes ingen forpliktelser som vi her ba politikerne og deres rådgivere på Byplan om. Forslaget til vedtak lød: «Formannskapet gir sin tilslutning til at rådmannen arbeider videre med prosjektet Troja/Sandnes med sikte på å avklare en mulig realisering gjennom en sak til politisk behandling høsten 2008.»
Men det var for mye. Politikerne i Sandnes ville ikke engang sette seg inn i saken, få et seriøst og gjennomarbeidet forslag på bordet, til vurdering for det som innbyggerne i Sandnes mener er det viktigste stedet i byen.

Samtidig kommer kommer pengesterke kjendiser på banen med forslag om å bygge stadion midt i byen, på Ruten, siden det ikke er tungt og menneskefiendtlig nok der fra før. Politikere er raskt på banen og omfavner ideen som svært seriøs. De værer selvsagt private penger og «folk flest» i ryggen. Money talks. Og Frp-politikernes verdier. Frank Zappa sa jo at alt du trenger for å ha en «moderne» nasjon, er et flyselskap, et ølmerke og et fotballag.

Dette er beveggrunn for det ordføreren kaller «frekkhet». Vi velger å kalle det for et opplysningsbidrag til en mangelfull kritisk offentlighet, hvor politikerne velger sine vedtakspartnere i de rike og maktstinne nettverkene, slik som Næringsforeningens leder så altfor riktig har påpekt den senere tiden, om Stavanger-regionen som helhet. Det nye privatiserte sosialdemokratiet skaper gråsoner uten publikum og innbyggernes faktiske mulighet for medvirkning. Hele Norge koker over av politikere og byråkratier som spekulerer på børsen og forsøker å unngå innblanding fra innbyggerne sine. Når dette skjer samtidig som mediene tabloidiseres og nordmenn flest er så rike at vi ikke trenger å bry oss om politikernes krumspring, så er det egentlig stor fare på ferde for lokaldemokratiet.

Ruten er hjertet og lungene i Sandnes. Slik vi som bor her tar vare på våre egne bankende og blodfylte hjerter, er vi forpliktet til å ta vare på byens kollektive hjerte. I fremtiden skal Ruten føre blod - altså oss - fram og tilbake mellom det gamle og det nye sentrum. Og Ruten må ha luft, for at byens lunger skal kunne gi oss den urbane følelsen vi trenger i et fremtidig Sandnes sentrum.

For noen uker siden traff jeg en sandnesisk delegasjon av byutviklere i Bilbao i Baskerland, kjent verden over for en byutvikling basert på en kraftfull tenkning omkring bruken av kunst og byrom. Delegasjonen kan åpenbart ikke ha hatt noen påvirkningskraft ennå, på det politiske nivået. Men jeg håper de har lært, der nede, at en satsing på byrom er kjernen i en urban politikk. Da de besøkte Guggenheim Museet, håper jeg at de la merke til den enorme lekeparken rett ved siden av. De la helt sikkert merke til den store blomsterhunden som sto ved inngangen, et kunstverk av Jeff Koons, i størrelsesorden faktisk, med det forslaget til et kunstprosjekt som Lars Ramberg og Nabolagshemmeligheter nå har lagt fram for Ruten. De vet neppe at det ikke minst er disse to tingene - lekeparkene og blomsterhunden - som har gjort det mulig for bilboerne å ta et slik sprang i egen identitet som de har gjort det siste tiåret.

Gå forresten på torget i en hvilken som helst baskisk by, og det yrer av mennesker som det bare gjør på 17. mai i Sandnes. Byer er organismer som må menneskeliggjøres og gis ansikt som man kan identifisere seg med. Det er det urban betyr.

Sandnes by skal også skifte ham og ansikt de neste 15 årene. Det sa jeg også til journalisten jeg møtte forleden, at det skjer jo enormt mye positivt i og med Sandnes. Det er en grunn til at jeg bor i Sandnes, for å si det slik. Men det er altfor klare tendenser til at kreftene i byen arbeider mot dette på dypt konservative og populistiske måter. Det er farlig om den politiske makten helst bare snakker med sine egne byutviklere og de rike vennene i styrenettverkene rundt omkring.

Et faglig vurdert kunstprosjekt som vårt, lukter selvsagt ikke penger, det lukter «kultur», og er dermed ikke forenlig med Ruten og byutvikling à la dagens politisk-økonomiske Sandnes. Og for all del, vi krever ikke at prosjektet «Troja» skal realiseres, bare at det skal gis en reell mulighet til å vurderes som del av et fremtidig bybilde. At avslaget eventuelt er kompetent.

Ordførerens mediale «saksbehandling» i hennes kjappe tilsvar nylig, av det forslaget som vi hadde fremlagt, står i stil med formannskapets vedtak. Hun baserer sin synsing på en avisillustrasjon og uten videre kunnskap til prosjektet og mulighetene. Det er synd. Vi ville nettopp legge fram for henne et skikkelig gjennomarbeidet forslag, i dialog med kommunen, som hun kunne vurdere høsten 2008. Det er farlig å nøye seg med mediene som sannhetsorgan; det kalles for øvrig nettopp populisme, særlig om de ikke makter å skape en fungerende kritisk offentlighet, og ikke representerer sakene på en måte hvor andre enn politikerne og maktmenneskene kommer til orde.

Det er derfor vi velger å bruke anledningen til å ta ordet, og til å delta i den offentlige debatten om Ruten og byutvikling. Det er på mange måter også det mandatet som 2008-prosjektet Nabolagshemmeligheter har fått fra Kulturhovedstaden selv! Vi vil imidlertid ikke bare ha ordet for oss selv, og derfor inviterte vi alle byens innbyggere til Ruten fredag 2. mai, der kunstneren selv, Lars Ramberg, presenterte «Troja», og hvor vi inviterte til åpen mikrofon for alle dem som ønsket å stille spørsmål til kunstneren og oss eller komme med egne innspill på Ruten og byutvikling i Sandnes. I etterkant var det en fabelaktig «Nabolagskonsert» med Kitchen Orchestra og Svein Tang Wa og Reidar Larsen.

Vi håper også at dette var startskuddet til noe som Sandnes som Kulturhovedstad synes å være redd for: En diskusjon og offentlig debatt om hva «kultur» er for noe eller kan være. En debatt om identitet og byutvikling, eventuelt om kunstens rolle i en slik sammenheng. Helst en debatt som ikke styres av politikerne eller tabloidene, men av de av oss som ønsker å skape en bedre og mer kritisk offentlighet i og for byen. Hadde vi klart det, kunne jo faktisk Sandnes bruke den betegnelsen byen kler seg med dette året, som europeisk kulturhovedstad. «Open Port» het det så storartet i søknaden til EU. Den er ikke lett å få øye på i Kulturhovedstaden.