1. Hvilke forventninger hadde du til Stavanger 2008?
– Jeg hadde store forventninger, fordi det er enestående at det brukes så mange ressurser, og at det settes så langt fram på dagsorden hva kunst og kultur er.
2. Har Stavanger 2008 innfridd dine forventninger så langt?
– Så langt, ja. Først og fremst fordi det har vært en gjennomgangsdiskusjon, med nesten alle du møter, om hvem vi i Rogaland er, og hva kunst skal være. Det har for eksempel vært leserinnlegg om hvorvidt det var riktig å bruke så mange penger på åpningsseremonien eller ikke, og det viser en økt bevissthet og interesse om kultur.
3. Hvor mange 2008-relaterte arrangement har du vært på?
– Ganske mange, rundt 30 antar jeg, både i forbindelse med jobb og privat. Jeg likte godt danseforestillingen «Oyster» med Inbal Pinto i Sandnes kulturhus. Det var den 300. gangen de spilte forestillingen da jeg så den, og jeg likte humoren, fantasien og alvoret på slutten. Det var magisk å se en danser på over 70 år i en av rollene. Dessuten var kulturhuset stappfullt av folk som ikke ante hva de skulle se, det var minneverdig.
4. Er det noen kunstutrykk som etter din mening er for dårlig representert i programmet?
– På vegne av min sønn, vil jeg si det er for lite gatekunst, grafitti og undergrunnsutrykk. Jeg er enig med ham om at det skulle vært satset mer på ungdommen. Det kunne for eksempel ha vært kurs over lengre tid om fargebruk og sjablonger.
5. Hva skiller kulturhovedstaden 2008 fra kulturtilbudet i 2006 og 2007?
– Nettopp diskusjonene og samtalene rundt det. Om ressursbruken er adekvat, og om betydningen av kunst.
6. Ka då ittepå?
– Jeg er like spent som Trond Haugen i «Ka då ittepå», om hva effekten vil være for regionen i ettertid. Jeg håper selvfølgelig regionen vil fortsette å jobbe med de lange trådene i dette, og jeg synes «Ka då ittepå» er et bra prosjekt.
Kommentarer