1. Hvilke forventninger hadde du til Stavanger 2008?
– I hovedsak at året skulle gi kulturen en mulig kompetanseheving. I tillegg at det skulle være et fokus på å nå ut til publikum og internasjonalt, og der har vi på mange måter lyktes.
2. Har Stavanger 2008 innfridd dine forventninger så langt?
– Ja, på mange måter. Det er heldigvis lagt vekt på kvalitet og langsiktighet framfor prosa og øl. Men det har vært litt for få stemmer i offentligheten som stiller spørsmålstegn og som uttaler en kritisk holdning, vi vet jo at de finnes.
3. Hvor mange 2008-relaterte arrangement har du vært på?
– Det er et utrolig vanskelig spørsmål. Vi på Tou scene er jo vertskap for mange 2008-prosjekter, men på fritida har jeg kanskje vært på et par arrangement i måneden. Favoritten må være første del av Tou Works (et kunstprosjekt i Pedersgata, red.anm.). Jeg er litt inhabil, men jeg mener vi klarte å skape debatt og engasjement, og greide å røre litt i idyllen som Stavanger ønsker seg.
4. Er det noen kunstutrykk, som etter din mening, er for dårlig representert i programmet?
– Jeg synes alle uttrykk er godt representert, men jeg skulle gjerne sett at den kulturelle infrastrukturen kom bedre på plass. De aller fleste i Stavanger har nok vært på et 2008-arrangement, kanskje uten å vite det. Kanskje markedsføringen kunne vært gjort annerledes, men jeg skjønner det er vanskelig med så mange prosjekter.
5. Hva skiller Kulturhovedstaden 2008 fra kulturtilbudet i 2006 og 2007?
– Stavanger har lenge vært bortskjemt med mengden kulturarrangement, og i 2008 toppes det med nye uttrykk og variasjoner. Det nye er at vi har sett viljen til å finansiere det uante, det har vært lettere å få støtte til ting som ikke er materialistiske.
6. Ka då ittepå?
– Alle muligheter ligger åpne, vi har erfaringen, nettverkene og lysten til å videreutvikle oss i 2009. Problemet når året er slutt, er hvor det blir av finansieringen. Kanskje trenger vi mer kompetanse for hvordan vi snakker med næringslivet. Et annet håp er at mediedekningen blir bedre. Det er en del fraværende tilstedeværelse, og jeg savner mer refleksjon hos noen journalister.
Kommentarer