Avviser enkle svar fra darwinister og kreasjonister

- Jeg misliker fundamentalister av to slag: Kreasjonister som avviser evolusjonsteorien, og darwinister som utøver militant religionskritikk, sier den ikketroende filosofen Lars F.H. Svendsen.

- Det var voldsomt til engasjement, utbryter filosofen. Over 800 innlegg er sendt inn til aftenbladet.no etter intervjuet med zoolog Kolbjørn Skipnes som ikke tror på Darwin. Vel 100 reaksjoner er kommet på intervjuet med tre teologer som forener evolusjonslæren med en skapergud. Åtte lesere har kommentert Stavanger Museums forsvar av Darwins teori.

Svendsen, til daglig ansatt ved Universitetet i Bergen, mener at frontene i evolusjonsdebatten er skjerpet de senere år, særlig i USA og Storbritannia.

LES OGSÅ:

Zoolog tror ikke på Darwin (28.03.09)

- Stavanger Museum forsvarer evolusjonsteorien (03.04.09)

Teologer støtter Darwins teori (29.03.09)

- Selv er jeg ikke religiøs. Mitt ståsted er likevel at jeg er svært lite glad for den militante religionskritikken til Richard Dawkins, så vel som de kristne Intelligent Design-tilhengerne.

Kreasjonisme

Han synes kreasjonister på sett og vis er ærligere enn kristne vitenskapsfolk som tror på Intelligent design (ID).

- ID-tilhengerne er kreasjonister som forsøker å ta på seg vitenskapelige klær. Men de inntar en rent religiøs posisjon. De argumenterer utelukkende negativt og har ikke tilført forskningen noe positivt. I stedet presenterer de en rekke ad hoc-hypoteser, som at målemetodene for jordas alder er feilaktige, eller at Gud skapte en stein slik at den skulle se gammel ut. Slike hypoteser mangler troverdighet.

Darwinisme

Selv kaller Svendsen seg darwinist. - Jeg tror evolusjonsteorien grunnleggende sett er riktig. Men den har begrenset forklaringskraft. Den lykkes bedre i å redegjøre for den genetiske utviklingen av det kroppslige enn å forklare hvordan mentale, følelsesmessige og moralske prosesser har blitt til.

Følgelig kan Darwins lære heller ikke brukes til å tilbakevise ikke-naturvitenskapelige forhold, mener han.

- Derfor har jeg lagt meg ut med de fundamentalistiske biologene som bruker Darwin til å gjendrive at det finnes en gud. Å tro at alle spørsmål i tilværelsen lar seg besvare naturvitenskapelig, er en håpløs reduksjonisme.

- Til tross for at jeg ikke er troende selv, vil jeg anerkjenne et religiøst perspektiv på virkeligheten, i likhet med et subjektivt, estetisk eller samfunnsvitenskapelig perspektiv. Den feilen både kreasjonister og darwinfundamentalister gjør, er å redusere alt til sin egen teori.

Mennesket

Teologene som i Aftenbladet godtok evolusjonsteorien innenfor troen på en skapergud, er opptatt av å sette mennesket i en særposisjon blant artene. Svendsen sier:

- Som ikketroende mener jeg at det er tilfeldig at arten menneske ble utviklet. Likevel ser jeg på oss som veldig spesielle dyr, slik også Darwin mente. Han skrev at den moralske sansen var den viktigste forskjell mellom mennesket og lavere arter. Vi har helt unike trekk. Vi kan ta kontroll over livene våre, skape kulturer og samfunn og fylle dem med intensjon. Så om vår art var tilfeldig i utgangspunktet, er hensikten kommet til senere.

Sjimpansene

- Men Svendsen, de to zoologene som er darwinister ved Stavanger Museum, peker på at menneskets arvemateriale er identisk med 98- 99 prosent av sjimpansens genom.

- Å si at det bare er 1- 2 prosent forskjell på oss og sjimpansen, er fullstendig intetsigende. Selvfølgelig finner vi likheter mellom mennesket og dyrearter. Man kan si om sjimpanser at de er krigerske drittsekker som driver med «make war, not love». Pygmésjimpansen Bonobo, derimot, er rene hippien med sin «make love, not war». Hvilken av disse artene skal vi sammenligne oss med? spør filosofen og fortsetter:
- Selv om jeg kan gjenkjenne menneskelige egenskaper i pusekatten min, er det fryktelig stor forskjell på mennesket og katter. Genetisk slektskap kan bare forklare litt om hvem vi er blitt.

Store gåter

- Hva er for deg de største gåtene ved mennesket?

- Viljesfrihet. Framveksten av viljen til å ta kontroll over egne liv. Dessuten er det gåtefullt hvordan mennesket har utviklet et fullverdig språk. Å snakke om dyrespråk er tvilsomt. Derfor mener jeg at forskjellen mellom menneske og dyr er så enormt at det utgjør et kvalitativt, ikke et kvantitativt sprang, sier filosofen og avslutter:

- Å forstå seg på oss, er virkelig komplisert. Å redusere svarene til et enkelt spørsmål om biologi har jeg ingen sans for.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Kultur

Våt utstilling på Skur 2

13 unge kunstnarar frå både Stavanger og byar i utlandet, stiller ut verk med tema om olje og vatn sida dette er nokre av kjenneteikna ved oljehovudstaden.

Tooji gikk videre til finalen i Eurovision

Norges bidrag til Eurovision Song Contest, Tooji med låten «Stay», har gått videre til finalen lørdag.

Oslokunstnarar fem gonger flinkare. Minst.

Oslo har 12 prosent av Norges befolkning, 36 prosent av dei sysselsette i kulturnæringane – og fekk i perioden 2009-2012 55 prosent av statens kunstnarstipend og garantiinntekter. Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø fekk 13 prosent – til saman.

Eminem-kompiser på Tou i kveld

Slaughterhouse har selveste Eminem i ryggen. I kveld spiller de på Tou.

Om kvinner og flauser

En drøy måned etter USA-premieren starter Canal+ lørdag visningen av to av vårens nye HBO-serier: den politiske satiren "Veep" og komiserien "Girls".

SAKEN: Aftenbladet har sett på kristen tro og Darwins utviklingsteori. Det har så langt gitt til sammen 900 innlegg på Aftenbladet.no.

INTELLIGENT DESIGN: Tror ikke at alle arter er utviklet over milliarder av år i en kjede fra en første urcelle. Tror Gud skapte artene hver for seg. En variant er kreasjonisme, troen på at Gud skapte verden for 6000 år siden. Artikkel 1, 28. mars.

KRISTNE DARWINISTER: Kombinerer troen på en skapergud med læren om naturlig utvalg slik at nye arter blir til. Artikkel 2, 30. mars.

IKKETROENDE DARWINISTER: Tror at evolusjonslæren utelukker en skapergud. Artikkel 3, 3. april.

Relaterte bilder

Filosof Lars Fr. H. Svendsen. (Foto: Scanpix)

Er mennesket i en særstilling blant artene på jorda? Museumspedagog Tove Kristin Galta står daglig i nærkontakt med skjelettene i Stavanger Museum. (Foto: Pål Christensen)

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest