Behold Mary også ittepå

Få kulturhovedsteder har avsluttet statusåret med samme sjef som da prosessen begynte. Konflikter, kryssende interesser og for mange egoer i størrelse XXL har vanligvis ført til skifte underveis, både av person og profil. Men Mary Miller ble, og leverte de varene hun hadde lovet.

Hun sa hun skulle hente spennende kunstnere til distriktet og la dem skape noe sammen med lokale institusjoner. Noen av fjorårets største opplevelser vokste ut av nettopp disse møtene. Mary Miller brukte sitt omfattende internasjonale nettverk til å styrke de store enhetene i det lokale kulturlivet, de som er nødt til å være bærebjelker i årene som kommer, uansett hvor mye nytt som skulle gro opp.

LEIF JOHAN SEVLAND har gjentatte ganger sagt at kulturhovedstadsåret ikke skulle være en episode, men starten på en epoke. Mary Miller var på mange måter startmotoren, men hun har kapasitet til å bli noe mer varig. Hennes vilje og evne til å føre glimrende artister fra ulike land og kulturer sammen, er like påkrevet i år og neste år som i fjor. Nå kjenner hun også det lokale kulturlivet langt bedre enn for to år siden, og vet hvilke ressurser hun kan spille på her.

Det er ikke kjent at hun har et nytt oppdrag som venter. Etter sigende trives hun godt i Andasmauet i Gamle Stavanger. Og i de ulike institusjonene som har nytt godt av hennes kontakter og engasjement, er det mange som bærer på et ønske om at hun vil bli værende.

2008 VAR ET eksempel på at kommunene på Nord-Jæren kan trekke i samme retning. Men nå gror det allerede små hekker tvers over Forus. Stavanger har satt av 18 millioner i et ittepå-fond øremerket tiltak innenfor byens grenser, mens Sandnes satser på 150-årsjubileet, Vitenfabrikken og lokale tiltak. Faren er stor for at de store tankene splittes i litt for mange små.

I første omgang bør derfor ordførerne, rådmennene og kultursjefene i de to byene sette seg sammen og se om det ikke er mulig å tilby Mary Miller en interkommunal stilling som katalysator for store nye prosjekter som kommer hele regionen til gode. Hun kan være den som får spennende ting til å skje både i Sandnes kulturhus, i det nye konserthuset i Stavanger, med opera og teater, dans og performancekunst.

SKAL REGIONEN lykkes i å utvikle en sterkere kulturprofil, ligger løsningen fortsatt i å vende seg mot Europa og verden bakenfor der, heller enn å håpe at Oslo en gang oppdager at det nå er kommet asfalt helt fram til Rogaland. Kammermusikkfestivalen og symfoniorkesteret kan få verdifulle kontakter gjennom Mary Millers nettverk. Hennes operabakgrunn vil være gull verdt for et kommende operaselskap. Tou Scene og et sterkt utvidet kulturhus i de andre lokalene på Tou vil kunne bruke Mary Miller som døråpner til internasjonale miljø som liker å eksperimentere.

Da hun kom til byen, var det flere som grep til den nærliggende filmklisjeen om at «Alle elsker Mary». Det er ikke sant. Mary Miller har også tråkket på noen tær og oversett noen som ikke liker å bli oversett. Hun er ikke ukontroversiell. Men det taler til hennes fordel, snarere enn det motsatte. Filmens originaltittel passer derfor bedre: «There's something about Mary».

Dette «something» bør vi ikke slippe fra oss uten videre.