Celeber Stones-feiring

På menyen sto, som alltid når Midnight Ramblers spiller, sanger fra The Rolling Stones, London-heltene som i 2012 kan feire 50-årsjubileum som band. Midnight Ramblers er langt yngre, men etter 20 år kan stavangerbandet Stones-låtene ut og inn, med tyngdepunktet på starten av 1970-tallet. De klarer seg godt alene, men gjestelisten la en skikkelig glasur på fødselsdagskaken.

Blondie Chaplin

Første mann ut var Blondie Chaplin, som har vært fast inventar av turnébandet til Rolling Stones siden 1997 og som en gang var medlem av Beach Boys. Med ham på scenen får Midnight Ramblers all den autentisitet som trengs.

Han viser å være en svært så liketil type, helt uten stjernenykker, men med atskillig spilleglede. Chaplin er med på store deler av konserten, med gitar og koring på «Gimme shelter» som første innhopp. Deretter plukker han opp en tamburin og gir seg i kast med «If you don't rock me».

Hana og Lyse

Neste gjest som banker på, er Alf Terje Hana. Han bruker litt tid på å koble seg til, men gir løfter «Paint it black» med sitarlyden sin. Han avløses av Glenn Lyse, som har med seg kassegitaren og er med på countryaktige «Loving cup».

Rønli og Scott

En ny mann står utenfor og vil inn, Frøde Rønli med munnspillet sitt. Dermed blir det en drivende framføring av «Sweet Virginia», der Froddien prøve seg på litt jaggersk hoftearbeid.

Blondie Chaplin er tilbake i «Let it bleed», før kveldens kvinnelige gjest melder sin ankomst. Ramblers-vokalist Jan Emil Gulliksen har velkomstdiktet klart: «Er det någen som holde seg godt, så er det Claudia Scott».

Vel, han bør kanskje holde seg til Stones-tekster og er i hvert fall en utmerket duettpartner for Claudia Scott i «Wild horses». Deretter plukker hun opp gitaren i «Dead flowers», før Blondie Chaplin slutter seg til dem i «Tumbling dice».

Midnight Ramblers

Gulliksen tar hånd om «Sister Morphine» alene, krypende og kravlende på scenen, så teatralsk som bare han kan være – og vel, kanskje Mick Jagger også. Ramblers-vokalisten tar det helt ut, på godt og vondt, mens Torstein Oliversen er den kule, tilbakelente Keith Richard-aktige gitaristen.

Disse to er kjernen i bandet og flankeres av trommis Kristian Moen, tangentspiller Svein Åke Bjerga, korist Vibeke Abrahamsen, trombonist Arne Kolstad, saksofonist Glenn B. Henriksen, bassist Bjørn Hope og gitarist Kjetil Vagle.

Strykere

I «Angie» blir det enda flere, når fire strykere klarer å finne seg en ledig plass på scenen. Claudia Scott og Blondie Chaplin er tilbake, men det meste av sangen framføres av publikum. Det er ikke bare på scenen at Stones-fansen befinner seg.

En av sangene Midnight Ramblers har best tak på, er «She's a rainbow». Etter den blir det mer allsang i «You can't always get what you want», før Oliversen åpner som sjefsvokalist i «Happy.» Vi får «Jumpin' Jack Flash», «Brown sugar» og «Sympathy for the Devil», før Gulliksen stripper ned til Stones-unniken sin i «Satisfaction».

Velkommen tilbake

Kanskje godt konserten stopper der, for Gulliksen virker å være i form til å foreta seg det meste. Hans stadige lovprising av Blondie Chaplin blir i meste laget, men vi forstår ham. Når et Stones-band feirer bursdag med et Stones-medlem på scenen, kan det tippe over for noen og hver.

Det ble uansett en herlig feiring for oss alle, med enda noen låter vi ikke har nevnt. «Get off of my cloud» var i hvert fall med et sted underveis, med en syngende Blondie Chaplin. Han har vært over det meste av kloden, men aldri i Stavanger før. 59-åringen ytret ønske om å komme tilbake, så la oss håpe det skjer.