Dogmekunst på vandring til Operaen

Video

 

Dogmekunst til Operaen

Se Jorunn Hodne forklare hvem som står bak bildene.

I går ble det tatt av veggen i kantina, dekket av bobleplast og lempet inn i et av de store vogntogene som satte kurs mot Oslo og Operaen.

- Nå kan det kalles en vandreutstilling, sier Hodne fornøyd mens sceneteknikerne løfter de små lerretene på 10x10 centimeter nedover den smale trappeoppgangen i teaterbygget.

- Ikke ta på kunsten! roper hun etter dem.

- Mye av det er malt med sminke.

Dogmeregler

Ideen til kunstverket fikk de to skuespillerne etter den første «Sonny»-forestillingen: Her har de en halvtime til rådighet hver kveld i flere måneder framover. Hva med å fylle den med noe kreativt?

- Vi tenkte det ville passe bra med en kunstpause, sier Guren.

- Tidspresset fikk fram både spenning og glede. På dårlige dager ble det et dystert uttrykk, på gode dager fikk vi fram glede. Et av bildene kaller vi bare "Lucifers gledesrop", sier Hodne.

Men det var ikke bare å tegne eller male noe tilfeldig. Som alternative kunstnere valgte de å sette opp fire dogmeregler for hva verket skulle inneholde og hvordan det skulle gjøres. Listen ble som følger:

1. Kunsten skal produseres i løpet av pausen på «Sonny» som varer i 30 minutter.

2. Den skal males med egen sminke og/eller rekvisitter fra forestillingen.

3. Tema må være inspirert av «Sonny» eller en aktuell nyhetssak i spilleperioden.

4. Et kunstverk kan bestå av flere lerreter, men maks fire stykker.

Etter 70 forestillinger ble kunstverket kronet som fullkomment, bestående av 98 lerret. Nå skal det få stå i fred fra skuespillerhender – og heller være til glede for publikum til de 11 utsolgte forestillingene i Operaen.

Blod og patron

De som får oppleve «Kunstpause» på nært hold vil se en kreativ bruk av virkemidler. Blod, patron, strømpebukse, hårnett, sytråd og leppestift er eksempler på ting som er festet på lerretene. Symbolikken kan være tvetydig og åpen for tolkning.

Blant gjesteartistene som har levert sine bidrag til det store verket finner vi blant andre Vegar Hoel, Torbjørn Eriksen, Mareike Wang, Espen Hana – og teatersjef Arne Nøst, som laget sitt maleri da han steppet inn som tysk torturist til forestillingen 2. juledag.

- Prosjektet er blitt veldig godt tatt imot her på huset, og vi har allerede solgt tre av kunstverkene. Egentlig har vi ikke så lyst å selge dem, men om noen vil eller må ha dem skal vi ikke være vanskelige. Jeg regner med verdien vil stige etter utstillingen har vært innom Operaen, sier Hodne og ler.

P.S. De fire dogmereglene til Hodne og Guren er inspirert av dogmefilmkonseptet, først introdusert under Cannes filmfestival i 1995 av et dansk kollektiv av filmregissører, bestående av blant andre Lars von Trier. De ønsket å utfordre den etablerte måten å tenke filmproduksjon på, og laget derfor et kyskhetsløfte som alle måtte skrive under på.