Terningkast: 5
Dette multikulturelle møtet samles, blomstrer, sorteres og raffineres inni hodet og kroppen til Joseph ”Zigaboo” Modeliste og formidles gjennom det enkle trommesettet hans. Uten store fakter, det bare lever, syder og koker rundt stikkene. Han inviterer til en studie i rytmisk underdeling og synkopering – det alene er verd billettprisen.
Knut Reiersruds strålende potente gitarsoli er som bonus å regne.
Musiker-musikk
Zigaboo og hans gamle gruppe The Meters er musiker-musikk. Nådde aldri store salgstall blant det brede publikum, men dugde som innovasjon, stilskaper og trendsetter for en generasjon funkofile musikere på begge sider av Atlanteren. Zigaboo skaper en groove med basis i R&B og second line-rytme som er blitt grunnlagsmateriale og referanse for en generasjon hip-hopere, trommiser og samplere.
Det ble over 200 sanger fra hans hånd og sammen med The Meters. Nå er han nådd afp-alder, men stiller likevel full av entusiasme på scenen med et helnorsk lag. Slik han også har gjort på flere norske festivaler de siste to årene med ulike norske musikere, så konseptet er ikke nytt. Maijazz tar det til Stavanger, og programmet får et innslag som er New Orleans’ historietime og ny norsk vinkling i ett og samme konsept. Zigaboo kaller seg ambassadør for jazzbyen i Louisiana.
En slags sang
Han bjeffer og smeller med stemmen – og utvikler det til å bli en slags sang – og til slutt er han bandets vokalist.
Gamle Meters-klassikere som ”Look-Ka Py-Py ”, ”Cissy Strut” og ”Hey Pocky A-way” blir framført av trollmannen og læreguttene med skarp presisjon – det trengs, hvis ikke vagger denne musikken bare ulekkert avgårde. Her leveres intrikate rytmemønstre med overskudd, et uttrykk langt fra glatt-glatt 1980-tallsfunk skapt av band uten en trommis som Zigaboo.
Joseph ”Zigaboo” Modeliste var trommeslager i The Meters. På onsdag besøkte han Folken sammen med sitt for anledningen norske band.
Kommentarer