Glitrende grotesk teater i Grottene

Hva er drøm og hva er virkelig? Hva skjer når våre verste redsler blir til virkelighet? Mye er uklart og ubesvart, du får mye å gruble på etter å ha opplevd Folkenteaterets "Disney Killer". Men på en god måte. Fordi du er ytterst fascinert. Fordi rollefigurene krøp under huden på deg i løpet av den halvannen time du tilbragte i den skitne, forsøplede stuen deres.

Mens publikum entrer salen over scenegulvet, sitter Haley (Maya Baaserud) klar i stuen sin og mumser sjokolade. Skitten, usunn og uflidd. Den mørke, gammelmodige stuen der hun bor med tvillingbroren Presley er full av sjokoladepapir.

Det er Presley og Haley mot verden. To små barn i voksne kropper. Subber rundt i skitten slåbrok, spiser sjokolade. Snakker om sjokolade. Snakker om hvor flinke og snille de var som barn. Snakker om barndommen som om den var fin. Dikter opp en trygg og behagelig fantasiverden. Foreldrene er borte, døde. Akkurat hva og hvordan får vi aldri riktig taket på, det er bare en av mange gåter å gruble på, gåter som du føler det finnes et svar på i deet som skjer.

Mens hjemmets fire vegger, broren og lykkefølelse sjokoladen gir er Haleys trygge ramme, aner vi en dragning mot utenforverdenen i Presley. Men alt er relativt, skal det vise seg.

Både Haley og Presley er også plaget av slitsomme, tilbakevendende mareritt. Etter at Haley er lullet inn i neddopet søvn, inviterer Presley inn en vakker kvinne han ser sittende i rennesteinen utenfor huset. Cosmo Disney heter hun, og breddfull av selvtillit er hun, selv etter å ha spydd på teppet. Cosmo, som lever av å spise ekle ting og avmaskere sin groteske medarbeider Pitch. Gjennom Cosmo ser Presley plutselig seg selv og søsteren med utenomverdenens blikk. Han åpner seg for henne. Men kan han stole på denne overveldende, fascinerende kvinnen?

Stykket "Disney Killer" passer glimrende til både lokalet og Folkenteaterets ensemble. Lars Ueland Norås er troverdig og imponerer i den store og krevende rollen som Presley. Maja Baaserud er glitrende gneldrete og sutrete som Haley, mens Sunniva Skår Styrvold som Cosmo er en scene-stjeler av dimensjoner med sin enormt fascinerende utstråling. Og Pitch? Du tror det ikke før du hopper i stolen.

Det er når Cosmo entrer stykket at en virkelig sitrer i spenning, hun bringer med seg noe normalt og muntert, men samtidig noe virkelig faretruende. Kanskje kunne det vært gjort enda mer ut av uhyggen i stykket, særlig i den siste delen.