Sommeren ebber ut og stortingsvalg og svineinfluensaen nærmer seg. Kjetil Wold vier dermed ukens Helgelyd til tårer og gråt.
AV: sa administrator
Tårer og gråt hører sammen. Tårer og gråt er denne ukas Helgelyd-tema. Det burde passe bra nå som sommeren og ferien ebber ut og stortingsvalget og svineinfluensaen nærmer seg.
Sjekk ut ukens Spotify-liste her .
Her er ukas sanger/artister:
CHRIS ISAAK: Somebody's crying
Chris Isaak er en av siste 20 års store romantikere og melankolikere i populærmusikken. Den 53 år gamle ex-bokseren fra Stockton, California, nærmer seg salig Roy Orbison i innlevelse og vokal avlevering i "Somebody's crying".
ELVIS PRESLEY: Crying in the Chapel
Denne karen trenger ingen nærmere presentasjon. Her er han på sitt mest nedpå og alvorlige. "Crying in the Chapel" gikk til tredjeplass på den amerikanske Billboard-listen forsommeren 1965 og til førsteplass på de britiske singlelistene i juni samme år. Låten ble imidlertid spilt fem år før - i oktober 1960, og skulle egentlig vært inkludert på albumet "His hand in mine". Men låten ble liggende på lager fram til 1965.
ANTHONY & THE JOHNSONS: The crying light
For få uker siden trollbandt Anthony Hegarty publikum på operataket i Oslo med sin intense og følelsessterke vokal. På "The crying light" glir stemmen nydelig i hop med piano, fingerknipsing og skjelvende fioliner.
JOHN WESLEY HARDING: Hitler's tears
Gråt Hitler noen gang? Og i så fall: Gråt han for de mange livene han indirekte var ansvarlig for - eller gråt han over sine egne politiske, ideologiske og følelsesmessige nederlag? Si det. Britiske John Wesley Harding kaller sin musikk for "folk noir". Gitarintroen på "Hitler's tears" minner sterkt om Grateful Deads "Friend of the Devil", men resten av låten står helt og holdent på egne bein.
THE CONGOS: Children crying
Fra forblåste Storbritannia går turen til steikende varme Jamaica. The Congos ble etablert på midten av 1970-tallet av Roy Johnson og Cedric Myton. "Children crying" er hentet fra 1977-albumet "Heart of the Congos" - en utgivelse som ble produsert av eksentriske, men geniale Lee "Scratch" Perry.
WILLIE NELSON: Blue eyes crying in the rain
"Blue eyes crying in the rain" ble skrevet av mesterkomponisten Fred Rose og første gang spilt inn av countryartisten Roy Acuff i 1945. Her bys vi jazztobakkrøkeren Willie Nelsons følsomme tolkning. Og med sin karakteristiske stemme og sitt særpregede akustiske gitarspill gjør Nelson låten til sin egen.
ELVIS COSTELLO: Everbody's crying mercy
På midten av 1990-tallet ga Elvis Costello ut coveralbumet "Kojak variety". Mose Allisons "Everybody's crying mercy" var en av låtene Costello valgte å tolke. En vakker liten sak med surklende orgel og et slags laidback jazzpopkomp.
THE BAND: Tears of Rage
Her er vi i klassikerland: "Tears of Rage" med The Band. Låten ble komponert i 1967 av Bob Dylan og den nå avdøde The Band-pianisten/vokalisten Richard Manuel. Låten ble spilt inn av Dylan og The Band i kjelleren til huset Big Pink, men denne versjonen ble ikke utgitt før i 1975 på albumet "The Basement Tapes". The Band spilte også låten inn på egen hånd, og inkluderte den på debutalbumet "Music From Big Pink" i 1968. The Band-versjonen er mektig, sein og sakral. Og noen av tekstlinjene er nifst fine og presise: "But oh what kind of love is this / which goes from bad to worse".
ELLA FITZGERALD: Crying mood
Her er ukas eldste innspilling: "Crying mood" med gullstrupen Ella Fitzgerald fra mars 1937. Glem susingen fra de gamle 78-rillene - for Ella synger som en gråtende drøm. Nok en gang handler det om ugjengjeldt kjærlighet. Gjør det ikke alltid det?
ALF PRØYSEN: Bare gråt
En sjarmerende liten Prøysen-trudelutt på 15 sekunder: "Hvis tårene blir borte og du vil gråte mer / putt langemann i øyet så kommer det nok flere." Livsvisdom fra Toten!
SONDRE BRATLAND: Eg er einsam med min gråt
Hentet fra albumet "Hank Williams på norsk".. Jeg er normalt skeptisk til slike prosjekter, men her klaffer det. Bratland tar Williams-klassikeren fra den amerikanske landsbygda til den norske landsbygda. Det fungerer bra med hardingfele, nynorskvokal og smak av norsk folkemusikk. Og i denne versjonen er det heiloen som skrik.
THE EVERLY BROTHERS: Crying in the rain a-ha fikk en fin hit med sin tolkning av denne låten signert Howard Greenfield og Carol King i 1990. Merkelig nok ga dette grunnlag for et vakkert vennskap mellom a-ha-gutta og Don og Phil Everly i The Everly Brothers, det amerikanske bandet som gjorde den definitive versjonen av låten i 1962. Her er vi i det deilig popschmalzy landskapet. Men Everly-brødrene synger så bra at det bare er å gi seg over og gråte med i augustregnet.
HELGE TOFT: Ingen tårer
Haugesunderen Helge Toft fikk en pen radiohit med "Ingen tårer" i 2004. Her befinner han seg i følsomt midttempopopland - normalt et farlig sted å være. Men Toft synger flott og melodiene er fin, den.
BUDDY HOLLY: Valley of tears
Buddy Holly ble dessverre ikke gamle karen: Han døde snaut 23 år gammel i 1959. Holly omkom da flyet han var passasjer i styrtet kort etter take-off over Clear Lake i Iowa. Også rockerne Big Bopper og Ritchie Valens omkom i ulykken - og flere år senere skrev Don McLean ulykken inn i klassikerlåten "American pie". Ulykkesdagen, 3. februar, omtales her som "The day the music died". "Valley of tears" er verken blant Hollys beste eller mest kjente innspillinger. Men den har stemning og karakter.
THE ROLLING STONES: As tears go by
The Rolling Stones hadde også sine nedpå og særdeles følsomme øyeblikk i studio. Her er ett av dem: "As tears go by". Mick Jagger, Keith Richards og daværende manager Andrew Loog Oldham skrev låten i 1964. Den ble en hit både for Stones (i 1966) og den purunge modellen og artisten Marianne Faithfull (i 1964). Sangen het opprinnelig "As time goes by", men historien vil ha det til at manager Oldham endret tittelen til "As tears go by".
TINDERSTICKS: Tiny tears
Her er vi langt nede i tårekanalene. "Tiny tears" med Tindersticks er en gråtende, sorgtung sang hvor orgelet og fiolinene legger sine triste tårer over alt som skjer. Og obs obs: Tiny tears er også navnet på en amerikansk dokke. Dokken ble produsert fra 1950 - og hadde evnen til å "gråte" gjennom små hull ved øynene.
MADELEINE PEYROUX: River of tears
En låt hentet fra Madeleine Peyroux-albumet "Bare bones" som kom ut tidligere i år. En vakker liten sang i jazz/jazzpop-landskapet. 35 år gamle Peyroux fra Athens, Georgia (jepp, samme sted som R.E.M..) debuterte med "Dreamland" i 1996. Hun har ofte blitt kalt "den nye Billie Holiday", noe som er nesten like ille som å bli utropt som "den nye Dylan".
SMOKEY ROBINSON & THE MIRACLES: The track of my tears
Vi runder av med en dose klassisk soul denne gang. "The track of my tears" ble en stor hit for Smokey Robinson & The Miracles i 1965. Innspillingen er rangert som nr. 50 i magasinet Rolling Stones kåring av de 500 beste sangene gjennom tidene. Nok en gang handler det om ugjengjeldt kjærlighet, håpløs kjærlighet: "Outside I'm masquerading / Inside, my hope is fading", synger vokalist og medkomponist Smokey Robinson. Det er hevdet at låten inspirerte Pete Townshend til å skrive The Who-klassikeren "Substitute".
Følg meg på Twitter: @kjewold
Kommentarer