Kine Hult anbefaler hardtslående musikk til vorspiel og roligere saker til nachspiel i ukens Helgelyd.
AV: sa administrator
Lurer du på hva du skal spille av musikk i helga? Aftenbladets kulturmedarbeidere fortsetter å dele sine Spotify-spillelister med leserne. Denne gangen er det Kine Hult som er ansvarlig for ikke bare én, men to lister. En til vorspiel og en til nachpiel.
På Spotify finner du vorspiel-spillelisten her , og nachspiel-listen her.
Hult beskriver Helgelyd-listene sine slik:
– Det er forbløffende lenge siden sist jeg var på et skikkelig vorspiel. Men hvis jeg nå en vakker dag skulle få anledning til å tylle i meg leskende dråper i godt lag, som en forberedende øvelse til tur på byen, skal seansen selvsagt ledsages av disse liflige tonene (NB: Høy lyd er påkrevd):
Her er låtene:
1. Painkiller - Judas Priest. Her setter vi standarden med en gang. Gitarsoloer som aldri tar slutt, fantastisk vokal, det endelige beviset på at dette bandet kom fra 80-tallet i god behold, men med like stramme skinnbukser. Perfekt for alle som liker å begynne å spille luftgitar allerede på den første ølen.
2. Bark at the moon - Ozzy Osbourne. Klassisk Ozzy. Denne vil alltid minne meg om å kjøre Porche i uansvarlig høyt tempo i Vice City.
3. Too young to fall in love - Mötley Crüe. Vi fortsetter med GTA-assosiasjonene. En god fest bør i alle tilfeller alltid inneholde litt Mötley.
4. Come to the Sabbath - Mercyful Fate. Til dere som trodde at danskene ikke behersket metal.
5. Sacrifice - Bathory. Til dere som trodde at svenskene ikke har laget noen tidløse klassikere.
6. Rapture - Morbid Angel. Amerikansk death metal blir ikke stort bedre enn dette.
7. Temple of Love - Sisters of mercy. På dette tidspunktet begynner sannsynligvis noen av venninnene å ymte om at man spiller bråkemusikk. Det stemmer selvsagt ikke, men man kan blidgjøre dem med litt dansbar goth, og før vi vet ordet av det planlegger vi clubbing i Camden.
8. Tainted love - Marilyn Manson. Vi holder oss i det dansbare hjørnet. Denne er faktisk bedre enn originalen.
9. To lose my life - White Lies. Relativt nytt, britisk band, som har blitt anklaget for å være en slags ny Joy Division.
10. My ship sailed without me - Fenriz. Yes! Hentet fra et nytt split-album (av Fenriz fra Darkthrone og Nattefrost fra Carpathian Forest) med det fantastiske navnet "Engangsgrill". Dette er et av Fenriz sine sjelfulle bidrag. Opptaket er gjort tidlig på 90-tallet, sannsynligvis på svært primitivt utstyr, noe som skaper den uforlignelige Fenriz-kremlyden. Vokalen er også i særklasse.
11. Dirty Black Summer - Danzig. Kanskje var det assosiasjoner fra den forrige på lista som fikk meg til å slenge med denne? Uansett, en herlig sommersang for varme kvelder.
12. Angel of Death - Slayer. Intet vorspiel er fullstendig uten synkronisert Kvernavigå-lufttromming til denne knyttneven av et mesterverk.
Tid for nachspiel
– Hvis du har fulgt vorspielinstruksjonene, skal du ikke se bort fra at kvelden ble såpass vellykket at nachspiel også står på programmet. Hvis det i tillegg er et meget privat nachspiel for to, skal du her få noen tips til passelig sentimental musikk for å sette stemningen. Neida, jeg liker heller ikke at folk påstår at metalband har de beste balladene, men her er noen beviser på at de av og til har rett likevel. Bare hør Judas Priest, for eksempel. Denne sangen burde til og med få hardhauser som Nina Karin Monsen til å innse at det finnes vakker kjærlighet mellom menn. Særlig de som ser ut til å komme direkte fra Blue Oyster Bar. Sjekk nachspiel-listen her .
God helgelyd!
Kommentarer