Det gikk bare dager etter 22. juli før jeg lo av fyren. Jeg skrev til og med en petit om det. Den kom riktig nok aldri på trykk. Det aksepterte jeg uten å mukke. Jeg har for lengst innfunnet meg med at mitt syn på latter ikke alltid er forenelig med hva andre synes det er korrekt å le av.
Slike folk er mye lettere å se i sine rette proporsjoner når de gjøres mindre enn sitt eget selvbilde.
Da Utøyaofrene lo av Breivik, ble det plutselig den store saken fra rettsmøtet. Det forstår jeg ikke. Selvsagt lo folk. Hva annet skulle de gjøre? Situasjonen var jo latterlig. Breivik fremsto jo som en mye større klovn enn noen hadde forutsett. Latter oppleves av en eller annen grunn som mer kontroversielt enn alvorlige uttrykk.
Slik er det ikke. Alvorlige uttrykk er ofte tilbakeholdt kroppsspråk, mens latter kommer fra hjertet. Folkene som lo under rettsmøtet uttrykte nøyaktig det de følte. De så en latterlig person som fortjente å bli ledd av.
Jeg lo av Breivik få dager etter 22. juli. Jeg lo av den tåpelige uniformen. Jeg lo av uniformspynten som han hadde kjøpt billig på internett.
Likevel har jeg tenkt mye på at noen opplever det som kontroversielt å le av Breivik. De har etter min mening ikke forstått det grunnleggende ved humor. I tillegg til at vi ler for å ha det gøy, så ler vi for å lette på trykket i vår mentale trykkoker. Derfor er det sunt å le høyt av en latterlig person som terrorist Breivik. Det er helse i slik latter.
For meg er det mye mer kontroversielt å ta en fyr som Breivik på alvor enn å le høyt av ham. I hodet mitt faller det ufattelige mye lettere på plass når jeg kan plassere Breivik i den latterlige båsen han hører hjemme i.
Jeg nekter derfor å la de alvorlige, de seriøse, få definere hva slags utrykk jeg skal bruke når jeg omtaler Breivik. Derfor ble jeg så glad da jeg hørte latteren i rettsalen. Derfor ble jeg så glad da jeg hørte AUF'ere le høyt av den latterlige fyren. De skal samtidig være klar over at de gjorde det eneste Breivik ikke forventet. I manifestet har han beskrevet hvordan folk kom til å reagere. Han forutså alt, unntatt latter. Det gjør latteren enda bedre.
Jeg håper virkelig at latteren sårer ham dypt der han sitter bak lås og slå og pusser mansjettknappene til rettsaken. Jeg vil tippe at Breivik sitter på cella si og lurer på hvorfor i alle dager folk ler. Det vil han aldri finne ut av. Folk som Breivik forstår seg ikke på sånt. Når vi ler av oppblåste diktatorer, julenisse-islamister utenfor Stortinget eller kåte vekkelsespredikanter, jekker vi dem samtidig ned. Slike folk er mye lettere å se i sine rette proporsjoner når de gjøres mindre enn sitt eget selvbilde.
Noe av det mest ødeleggende som rammet Tyskland under 2. verdenskrig, var filmen Diktatoren med Chaplin som en løyen Hitler. Noe av det mest ødeleggende vi kan gjøre overfor våre egne ekstremister, er å le av dem.
Charlie Chaplin som Hitler i filmen Diktatoren
Kommentarer