Det er jo ikke så kjekt å bli tatt for uvitenhet, når man slenger rundt seg med begrep som bruttoregistertonn, deplasement eller dødvekt, iført KNS-lue, blazer med dobbeltspente knapper og tøffe solbriller.
Det er bare begrepet deplasement som angir skipets vekt.
Deplasement er vekten av den væskemengde som fartøyet fortrenger.
Det betyr at deplasementet, vekten, endrer seg fra tomt skip til lastet skip. Deplasement er oppgitt i tonn, og når skipet er tomt tilsvarer deplasementet skipets vekt.
Vi som er vokst opp med tankbåtene til Sig. Bergesen d.y., som ble bygget og døpt ved Rosenberg Mekaniske Verksted, er vel kjent med dødvekttonn. Bergesen satte verdensrekord hver gang et nytt skip ble sjøsatt fra Rosenberg. Hvem husker ikke den første tankeren på 30.000 tonn dw, eller 50.000-tonneren.
Men hva er dødvekt?
Begrepet har ingenting med vekten på selve skipet å gjøre. Det er den totale vekt skipet kan bære. Det betyr at dødvekt er summen av all last, bunkers, utstyr, mennesker og annet som måtte være om bord. Dødvekt er dermed forskjellen mellom deplasement på lastet fartøy og deplasement på tomt fartøy.
Bruttotonn har ingenting med vekt å gjøre i det hele tatt, selv om det høres fryktelig tungt ut.
Bruttotonn er et hulmål, altså fartøyets volum, regnet i registertonn. Men, så er det bare det at det finnes en rekke regler som forklarer hvilke hulrom i et skip man skal ta med i beregningen. Eksempelvis regnes lugarer, lasterom, maskinrom og styrehusmed, mens korridorene på skuta ikke regnes med.
Som begrepet sier regnes volumet i tonn, registertonn. 1 registertonn tilsvarer 2,83 kubikkmeter.
Vil du imponere den unge fruen på nabobåten i Helgøysundet over et glass hvitvin en varm sommerkveld, er det ikke sikkert at du skal spørre om hun vil høre om blokkoeffisienten din. Men, det kan likevel være kjekt å vite at det er forholdet mellom skipets undervannsskrog og en «blokk» med samme lengde, bredde og dybde. Den kan brukes til å beregne vekten på båten.
En supertanker er så rett i skroget at den har en blokkoeffisient på tilnærmet 1,0. En vanlig båt har en koeffisient på 0,4-0,6.
Du forstår nå at det er andre måter å imponere damene på?
Kanskje hun er interessert i vridningen på propellbladene dine?
Hvis ikke det nytter må du ta en bankers: Forklar henne forskjellen på et balanseror og et Beckerror. Da er du konge av Helgøysund!
Kommentarer