Ikke vi, i hvert fall. Ikke etter å ha prøvd den nye generasjonen lesebrett som nå inntar også det norske markedet, etter å ha vært en salgssuksess på tunge nettsteder. Amazon skal ha solgt over 400.000 lesebrett i 2008.
For ti år siden satset en på bøker som skulle leses på pc-er eller de små populære elektroniske notisbøkene, såkalte PDA-er. Men brukerne var ikke fornøyd. Det ble for slitsomt å lese mye tekst på skjerm.
Elektronisk blekk
Satsingen stoppet opp i 2000. Men nå dukker altså e-bøkene opp igjen. Og grunnen er nye lesebrett som er tuftet på helt ny teknologi.
- Vi kaller det e-blekk, forteller Eddy Robertsen, daglig leder for det lille firmaet Elittera, som gjennom nettstedet digitalbok.no foreløpig er den eneste norske forhandleren av lesebrett og e-bøker.
- Inni lesebrettene ligger ørsmå blekkapsler som trekker blekket opp og ned. Det en best kan sammenligne det med er laserskrivere. Siden blir også stående dersom strømmen skulle gå, sier han.
Skjermen
Skjermen på lesebrettet er med andre ord ingen tradisjonell skjerm. Det første som slår oss når vi begynner å lese, er at den ikke gir fra seg lys. Tar du den med inn i et mørkt rom, ser du ingenting. Men i et vanlig opplyst rom ser du klare, rolige, svarte bokstaver på hvit bakgrunn. Lesebrettet oppfører seg med andre ord som en vanlig bok.
Vi tar med lesebrettet ut i solen. Den matte overflaten skinner muligens litt, men ellers er det faktisk lettere å lese i sterkt lys.
Vannmerke
Vi laster ned et par bøker fra digitalbok.no på pc-en og legger dem inn via USB på lesebrettet, som koster vel 2000 kroner og er med det en av de billigere modellene. Bøkene er i tradisjonelt pdf-format, et format som de fleste databrukere kjenner godt.
Pdf-ene kommer uten kopisperre, men det blir lagt inn et vannmerke som identifiserer kjøperen, slik at det blir vanskelig å legge bøkene ut i fildelingsnettverk.
Det går greit å lese, men begge bøkene er skjemmet av rare orddelinger her og der. Dessuten er menyfunksjonaliteten i pdf-formatet nokså skral.
Skifte format
Løsningen for vår del ble å kjøre boken gjennom et program fra den største e-bok-portalen på nettet, mobipocket.com, og så legge boken tilbake på lesebrettet i et nytt format. Dermed fikk vi opp nye funksjoner, som å justere størrelsen på fontene og sette bokmerker.
Litt bakvendt og teknisk, med andre ord, men noen av de andre lesebrettene skal visstnok håndtere pdf-formatet bedre. Uansett - alt dette viser at vi fremdeles befinner oss i e-bøkenes barndom.
Likevel er det ikke vanskelig å se fordelene ved et lesebrett: Tekstfilene tar så liten plass at en 2 gb minnebrikke i brettet har plass til 3000 romaner. Det er også mulig å lagre annet der, som manualer og andre trykksaker, bilder, og lyd.
Dårlig utvalg
Det norske utvalget er ganske dårlig. Elittera er alene i markedet, og verken Aschehoug eller Gyldendal vil foreløpig levere titler. Bøkene kommer i hovedsak fra Cappelen Damm.
Elittera la ut tilbudet sitt på nettet i januar, og tilbød da 47 titler, hovedsaklig av kjente forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Karin Fossum og Lars Saabye Christensen.
- Det sier seg selv at vi må jobbe knallhardt med tilbudet, sier Eddy Robertsen. - I første omgang vil vi satse på å få opp en god bak-katalog, og målet vårt er en beholdning på 500 titler så fort som mulig. Samtidig må vi kvalitetssikre produktene slik at vi unngår feil orddelinger, manglende bindestreker og slikt. Målet er 1000 titler i løpet av året, helst før sommeren, sier Robertsen.
Lavere priser
Han kan glede seg over at bransjen begynner å ta e-bøkene på alvor. Denne uken kom Tikken Magnus' bok ut i papir og digitalt samtidig.
- I tillegg jobber vi med en tilgangspakke-modell der vi tilbyr et billig lesebrett sammen med et abonnement på bøker, og så håper vi selvsagt at prisene på brettene generelt begynner å synke.
Bøyelige brett
Det er ikke bare forlagsbransjen som er interessert i den nye e-blekkteknologien. Også avishusene kjører nå store prosjekter. En bøyg som må overvinnes, er følelsen av at lesebrett er noe en må være veldig forsiktig med. Samtidig er størrelsen på leseflaten en utfordring for avisbransjen.
Løsningen så langt ser ut til å ligge litt fram i tid: I 2010 regner en med at de første bøyelige og foldbare lesebrettene blir lansert.
Kommentarer