Skumle ulver, snille reinsdyr

Finland melker myten om å være julenissens hjemland for alt den er verdt. Nå skjer det i animasjonsfilmen om reinsdyrkalven Niko som vil finne pappaen sin.

1 2 3 4 5 6
«NIKO OG VEIEN TIL STJERNENE»

For smårollinger som liker fart og spenning, må dette passe bra. Det søte, lille reinsdyret får tempoet opp i fortellingen da han ønsker å bli som faren, nemlig et av reinsdyrene som flyr gjennom lufta foran Julenissens slede.

Dermed setter Niko i gang vågale stunt for å lære seg å fly. Mislykkede eksperimenter i bratte skråninger gjør at en flokk ulver får ferten av ham. Slik avsløres skjulestedet til reinsdyrflokken som Niko tilhører.

Fra da av jaktes det i alt slags vintervær når ulvene jakter på reinsdyrkjøtt. Animasjonene er spenstige og intense, rovdyrene ser skikkelig skumle ut og mange scener er riktig spennende, også for voksne. Ulike varianter av snødekt landskap, endog med nordlys, er flott utført.

Regissørene Michael Hegner og Kari Juusonen lykkes i å skape morsomme personligheter blant skogens dyr: Nikos trofaste venn, flygeekornet Julius, røyskatten Wilma og en rosa turistpuddel som komisk nok forviller seg inn i ulveflokken.

Det er den midtre delen av filmen som er best. Da Niko omsider har hamlet opp med ulvene og lært seg å fly, strever filmskaperne med å få det til å bære videre. Det å nå fram til stjernene er med andre ord ikke like spennende som veien dit.

Les også

Kommentarer

NIKO OG VEIEN TIL STJERNENE:

Regi: Michael Hegner, Kari Juusonen.

Finland 2008.

1 time 21 minutter.

Aldersgrense: 7 år.