I stedet for å ta opp hvert instrument hver for seg, åpnet de alle dørene og lot det stå til.
- I Duper studio i Bergen er det flere små rom med lydisolerte dører. Ved å åpne alle dørene ble det egentlig som at alle sto i samme rom. Det er en krevende måte å gjøre det på. Spiller noen én feil må vi ta alt om igjen. Vi har ett opptak, enten blir det bra eller så blir det ikke bra, forteller Janove Ottesen, vokalist og låtskriver i Kaizers Orchestra.
Spor med sår
Grunnen til denne metoden var at de ønsket å fange opp enda mer av det unike liveuttrykket som kjennetegner bandet.
- Mens «Volume I» var tangentpreget og veldig gjennomarrangert, er «Volume II» litt mer jam-aktig, litt mer live. Vi gjør gjerne tre-fire «take» av hver sang, men går som regel for det første eller andre. Da har de den rette nerven og tilfeldighetene, som gjerne er feil, men likevel viktig. Vi liker når sporene har noen sår, det er ekkelt når ting blir for strøkent, sier Ottesen.
For å komme i den rette stemningen lyttet bandet mye på The Rolling Stones' «Exile On Main St.» fra 1972 i forkant av innspillingen.
- Vi liker at folk hører helst fem ulike referanser i samme sang. Men denne gangen er det ikke så mye Radiohead, Beck og Tom Waits som tidligere. Nå er det David Bowie, Beatles og Stones. Det er mer gitar og en større variasjon i rock- og popsjangeren.
- Og mer Geir Zahl?
- Ja, det var endelig tid, plass og riktig å gjøre det igjen. Geir synger på et par av sangene på denne plata. Sist gang han gjorde det var på «Evig pint».
Hektisk dag
I dag, den 11.11.11, er en hektisk dag for Kaizers-generalen. I tillegg til plateslippet står dvd- og blu-ray-lansering av Spektrum-konserten på programmet, samt verdenspremiere på «Sonny», Tore Renbergs teaterstykke basert på Kaizers' musikk og tekstunivers.
- Jeg har gått all in og jobbet 14-timersøkter i tre uker med teaterstykket, sier Ottesen. Han liker det han ser.
- Jeg så det senest i går, og nå begynner det virkelig å svinge. Det blir høy rock'n'roll-musikk med skikkelig stemning og trøkk. Jeg ser en tydelig rød tråd i historien og skuespillerne er veldig bra.
- Har du vært bekymret for at det ikke skulle funke?
- Ikke bekymret, mer spent. Men jeg har lært at teater ikke er ferdig før premieren, og da må man bare stole på at alle involverte jobber det i land. Så jeg er vel litt lettet nå.
- Dere er ikke redd det blir vel mye Kaizers for tiden?
- Nei, jeg synes vi er ganske bra til å balansere dette. Vi får nok av henvendelser fra alle slags hold, men sier nei til Se og hør, «Skal vi danse» og slike ting. Er det ikke kjekt og kult, er vi ikke med på det.
Årets høydepunkt
Ottesen beskriver det massive forhåndssalget til «Sonny» på 16.500 billetter som en enorm tillitserklæring til både Kaizers og Tore Renberg. Fansen blir også trukket fram når han blir bedt om å plukke ut høydepunktet i året hvor Kaizers hadde flere radiohiter, spilte i et fullsatt Oslo Spektrum, gjennomførte store stadionkonserter, fikk eget teaterstykke og mottok hjemkommunens hederspris – for å nevne noe.
- Spektrum-konserten var et stort høydepunkt. Det var fantastisk å se fansen der inne, og det er en nytelse å oppleve det igjen på dvd-en. Vi har et helt spesielt publikum, og jeg tror folk synes det er like imponerende og fascinerende å se fansen vår på konsert som å se oss, forteller vokalisten og til at Roskilde-konserten med 50.000 publikummere heller ikke var en direkte nedtur.
- Det var en helt idiotisk bra stemning. En anmelder skrev etterpå at det bare var tre band der som mestret stadionformatet. Det var Iron Maiden, The Strokes og Kaizers. Lille Kaizers, altså, som synger på norsk i utlandet. Det er jo fantastisk.
Beste til slutt
Neste år skal bandet ut på nok en turnérunde i inn- og utland før det tredje albumet i Violeta-trilogien slippes i november. Ottesen lover at den plata skal overgå alt de tidligere har gjort.
- Den første Violeta-plata var basert på tangenter, den andre på gitar. Jeg vil ikke røpe hva «Volum 3» går i, men den blir den mest krevende av dem alle. Vi sparer den beste dropsen til slutt.
Kommentarer