I bukta nedenfor Avaldsnes kirke og Nordvegen Historiesenter ligger marinarkeolog Endre Elvestad og snorkler i vannet. Bevegelsene er forsiktige, blikket er fokusert.
–Se her! Dette er skipsballast.
Elvestad viser oss en liten mursteinsbit, før han løfter dykkermasken over ansiktet.
–Slike steiner har jeg ikke funnet akkurat her før. Men det er mange av dem lengre ute i havna.
Over oss skinner sola. Det er en nydelig sommerdag på Karmøy. Men det er ikke derfor Elvestad gløder.
–Dette stedet er helt unikt. Vi har funnet spor etter en hanseatisk havn fra 1400-tallet. Den kunnskapen vi har om landsbygda i denne perioden er stort sett basert på skriftlige kilder. En skikkelig undersøkelse av området kan føre til at vi får en bedre forståelse av maktforholdet og økonomien i denne perioden, forteller han.
Tverrfaglig samarbeid
Det er gått ti år siden Elvestad gjorde sitt første funn i området. Senere har også meteorolog Marianne Nitter og geolog Lotte Selsing, begge fra Arkeologisk museum i Stavanger, koblet seg på prosjektet. I desember i fjor kom rapporten «Tverrfaglig innfallsvinkel til verneprognoser og vernestrategi for maritime kulturminner», hvor det påvises store endringer i øvre del av sedimentene. Dette gjelder særlig i det som utgjorde det indre havneområdet i middelalderen.
Ved havnivåøkning vil kulturminner og sedimenter bli liggende enda dypere i sjøen.
–Prognosene tilsier at havet vil stige med 80–90 centimeter i vårt område de neste hundre årene. Innen 2050 vil havet sannsynligvis være 28 til 40 centimeter høyere, sier meteorolog Selsing.
Hvor utsatt kulturminnene blir av erosjon og ødeleggelse vil avhenge av strøm og bølgeforhold. En økende skipstrafikk gjennom Karmsundet, med påfølgende bølger, har ført til sterkere tidevannstrømninger enn tidligere. Dette har trolig gjort området enda mer sårbart. Ifølge forskertrioen skulle det vært gjennomført omfattende sikringstiltak, men det finnes det ikke penger til i kulturminneforvaltningen.
–Jeg har hatt kontakt med Riksantikvaren i mange år. Vi har ikke levert en formell søknad, men signalene er at det ikke er penger til verken undersøkelser eller sikringstiltak, sier Elvestad.
Søppeldynge
Elvestad tar av seg tørrdrakten og går opp på toppen av den vesle holmen.
–De steinene vi ser der nede har trolig vært et bryggefundament. Mye tyder også på at det har gått en bro mellom holmene, sier Elvestad mens han peker mot vannkanten.
–Det er ikke tidligere kjent at Hanseatene drev med handel på Avaldsnes. Om det viser seg at området her var et hanseatisk knutepunkt, vil det være av stor nordeuropeisk interesse.
På bunnen, 10 meter fra bryggefundamentene, ligger det som en gang var et 22 meter langt skip, bygget i Gdansk-/Elblag-området rundt 1390. Et annet stort funn som underbygger hypotesene hans, er den digre søppeldyngen som ligger på havbunnen noen hundre meter ut fra bukta.
–Jeg har funnet masse keramikk, ben og sko som er datert til den hanseatiske perioden. Det er enorme mengder søppel, som antakelig er fraktet ut fra havna slik at folk skulle slippe den dårlige lukta, forklarer han.
Gullgruve
Mye av det tverrfaglige samarbeidsprosjektet til Elvestad, Selsing og Nitter handler om hvordan vi på best mulig måte kan finne og ta vare på de mange kulturminnene som finnes langs norskekysten. Ved hjelp av meteorologiske metoder, som å undersøke bølgehøyder og strømninger, kan man finne ut hvor det er mest tenkelig at forfedrene våre ankret opp og laget havner. Undersøkelser Nitter har gjort, viser at Avaldsnes-havna var bortimot optimal til dette formålet. Nå håper forskerne at forvaltningsinstitusjonene kan legge til rette for en bredere innsikt i denne kulturhistoriske gullgruven.
–Tenk at man på små dykk som det jeg gjorde i dag, kan gjøre slike funn. Det sier litt om hva vi kan finne om vi får til en grundig undersøkelse, sier Elvestad.
Kommentarer