Verden elsket henne – uansett

Her var Whitney Houston en selvskreven gjest, hun hadde selv seks Grammy-statuetter. Planen var at hun skulle opptre på festen. Men bare to dager tidligere vakte hun ifølge Los Angeles Times oppsikt med merkelig, ukontrollert oppførsel, og heller ikke de musikalske prøvene var særlig lovende.

Alt tyder på at hun helt til det siste slåss mot sin verste demon: narkotikaavhengigheten.

Men merittlisten til denne ekstraordinære artisten er monumental. En gigantisk sangstemme og et ekstraordinært vakkert utseende gjorde henne til 80-tallets største stjerne og diva. Hun har hatt utallige nummer 1-hits. Ingen, verken før eller senere, har sunget nasjonalsangen vakrere enn hun gjorde foran Superbowl-finalen i 1991. En plass på veien mistet Whitney kontrollen over misbruket. Og kom seg egentlig aldri på bena igjen.

Da hun gjestet Stavanger 6. juni 2010, den eneste konserten i Norge på verdensturneen, ble det klart for alle at den overjordiske stemmen var ødelagt for alltid av år med narkotikamisbruk.

Men publikummet i Sørmarka Arena tok likevel imot den falmede og utskjelte stjernen med varme, kjærlighet og åpne armer. De elsket henne for det hun hadde vært, det evige hun hadde gitt dem med fantastiske låter som «I will always love you», «The greatest love of all», OL-låten «One moment in time», «How will I know» og «I wanna dance with somebody». Og for at hun kom.

Men hun så da relativt godt ut! Så om det ikke var håp for sangdivaen Whitney Houston, var det fortsatt håp for mennesket og moren Whitney.

Det håpet er nå slukket. Hvil i fred, kjære Whitney. We will always love you.