Western skygger for botsøvelse

De mest uvitende kan saktens plukke litt historisk kunnskap fra lyshudete Nullah, gutten som har fortellerstemmen i filmen: Han er sønn av en aboriginsk tjenestekvinne og en hvit kvegbonde og har dermed «creamy» hudfarge. Slike barn ble fanget av myndighetene og satt på misjonsstasjon. Der skulle de avkodes egen kultur og oppdras til lydig tjenerskap for herrefolket.

Det ironiske med «Australia» er at i ønsket om å gjenopprette aboriginenes ære og verdighet, er den hvite mann og kvinne fortsatt helt og heltinne. Nullahs mor omkommer tidlig, en annen aboriginer ofrer sitt liv.

For regissøren må tilfredsstille vestlige klisjéforventninger. Derfor vet vi at søt musikk vil måtte oppstå mellom blekhvite Nicole Kidman og solbrune, hvite Hugh Jackman.

Hun spiller aristokraten, lady Sarah Ashley fra Storbritannia, som brått arver seg til en kvegfarm i Australias ødemark. Han, Jackman, framstiller den kjekke kvegcowboyen «Drover». Det er komisk hvor overtydelig Luhrmann gjør det: I en utescene heller Jackman en bøtte vann ned over sine innsåpede muskler. Har du ikke forstått før at fyren er sexy, får du iallfall se det nå.

I stedet for en film om uretten begått mot aboriginere blir dette en middels svarthvit western om slemme skurkers onde knep mot modige helter.

Filmen har spektakulære scener som gjør inntrykk, som når kvegflokken til Kidman skal reddes fra påsatt ild og et forskrekkelig stup. Men senere, da japanernes bombing av havnebyen Darwin dekker alt i svart sot og røde flammer, siger i stedet følelsen av tenk-hva-de-får-til-med-datamanipulering inn over en.

I 2002 kom filmen «Rabbit-Proof Fence» med aboriginere i hovedrollene. Den storyen iscenesatte overbevisende hvor ille uretten mot urbefolkningen var. Mørkhudede (ikke bare «creamy») barn ble kidnappet og alet opp som hvite. Britene ville at aboriginenes hode- og neseform, hudfarge og væremåte skulle utryddes gjennom blandingsekteskap med de hvite. Luhrmann forsøker og forsøker å gjøre opp for denne hvite manns rasisme. Jackmans figur er nærmest til å virke troverdig i så måte, men Kidmans lady - hva forstår egentlig hun?

Slik reduseres urinnvånerne til sentimentale kulisser som besørger en dose magi når det er dramaturgisk nyttig. Den amerikanske westernsjangeren seirer over australsk botsøvelse.