Det er dobbelt Darwin-jubileum i år. Forskere over hele verden feirer at det er 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han utga sitt mest berømte verk, «Om artenes opprinnelse».
LES OGSÅ:
Etterlyser «missing link» i Stavanger
(17.03.09)
Men på et kontor i Stavanger Museum, omgitt av permer og utstoppede fugler, arbeider en forsker som i darwinisters øyne er en skikkelig festbrems. Ornitolog og zoolog Kolbjørn Skipnes forklarer gjerne sitt syn:
- Jeg tror ikke at mutasjoner, altså endringer i arvestoffet, sammen med naturlig utvelgelse kan føre til utviklingen av arter, slik evolusjonister tror.
Mutasjoner
- Hvorfor tror du ikke på mutasjonenes bidrag?
- Fordi de som regel er skadelige og fører til sykdom og handikap. Hvordan kan de da gi opphav til nye arter, spør jeg.
- Men om noen er skadelige, behøver da ikke alle være det?
- Slik argumenterer evolusjonistene. Men å utvikle for eksempel et nytt organ er komplisert. Man trenger kjøtt, bein, nervesystem, ja, et virvar av faktorer som må komme samtidig. Én mutasjon klarer bare å endre en ørliten bit av egenskapene til dyret. Man ville trengt et enormt antall mutasjoner samtidig, noe som ikke skjer i praksis.
- Men over lang tid og ved å tilpasse seg et miljø i endring, kan nye organer ha vokst fram?
- Nei. Underveis ville individer med uferdige organer ha blitt selektert bort straks. Evolusjonslæren er en håpløs teori som skolebarn ikke bør indoktrineres i.
Livets begynnelse
Et enda større problem ser han når evolusjonister forklarer hvordan den aller første levende cellen ble til.
- Det går mot naturlovene å mene at ikkelevende atomer kan bli til organisk liv. Den første celle måtte jo ha mange egenskaper for å leve, som formeringsevne og fordøyelse. Dessuten må den ha mat å leve av. Urcellen kunne jo ikke spise gråstein.
- Men Darwin mente ikke noe om overgangen fra ikkeliv til liv.
- Det har du rett i. Men hans arvtakere gjør det. Jeg mener at livet ikke kan forklares uten en inngripen utenfra, fra Gud.
Biogenetisk lov
Hans tredje innvending går på at fosterutviklingen hos ulike arter ikke kan bevise evolusjon.
- Man hevder at dyrearter i fosterutviklingen gjennomgår tidligere arters stadier. Når fostrene når fiskestadiet, skal det ha gjelleanlegg. Men det finnes intet gen for gjeller hos mennesket. Dersom det hadde skjedd en utvikling gjennom seleksjon, ville slike gener blitt selektert bort for lengst i vår egen art. Hvorfor skal menneskefostre etterligne fiskestadiet, undrer jeg på.
Designergud
- Hvordan forklarer du artenes opprinnelse?
- Som kristen tror jeg på en skapelse. Jeg har mye til felles med bevegelsen som vokste fram på 1990-tallet, som tror på Intelligent design. En så finstemt natur må være designet av Gud. Mange prosesser i cellene består av så mye, så som enzymer, som må være til stede. Dette oppstår ikke tilfeldig. Man kan heller ikke ha en gradvis utvikling av ett og ett ledd i en serie av ledd som alle må være til stede samtidig for at prosessene skal kunne skje.
- Tror du som kreasjonister i USA at alt er skapt på 6000 år?
- Jeg er åpen for at det er billedlig når Bibelen forteller at Gud skapte på seks dager, og at for Gud er én dag som 1000 år. Hvor lang tid han brukte, er vanskelig å si.
Milliarder av år
- Men geologiske analyser og fossilfunn viser at levende liv fantes for 3,6 milliarder år siden, og at jorda er cirka 4,5 milliarder år gammel?
- Men hvordan skal vi vite at beregningsmetodene holder? spør han tilbake.
- Dinosaurene levde i geologiske perioder fra omtrent 230 til 65 millioner år før vår tid?
- Det er utenfor mitt kompetanseområde.
- Hvordan opplever du å være på kollisjonskurs med de fleste forskere i den vestlige verden?
- Det er lett å bli latterliggjort når du er såpass utenom det normale innenfor ditt fagfelt. Men Intelligent Design-bevegelsen er på frammarsj i Europa. Professor Peder Tyvand ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås har skrevet boka «Darwin 200 år – en festbrems», og tidsskriftet Origo målbærer mye av det jeg mener.
Han ler optimistisk mot de utstilte dyra i Stavanger museum.
- Jeg tror at om 15–20 år vil betydelige deler av forskermiljøet bli kritiske til Darwins lære om livets utvikling.
Kommentarer