Hos smågangstere i London

«Londonstaner» er en roman om unge smågangstere og hardtslående råskinn i London. Og en Romeo & Julie-aktig kjærlighetshistorie som etter hvert blir hovedhistorien.
Dette er en moderne samtidsroman, den foregår her og nå, og den gir et innblikk i ungdomskulturene i London - og andre europeiske storbyer.

Med godt driv forteller Gautam Malkani om motsetningene mellom grupper med forskjellig nasjonal bakgrunn. De er alle født og vokst opp i England - og likevel spiller de innvandrede foreldrene og besteforeldrene en betydelig rolle i de unges liv. Rasismen er godt fordelt, indere mot pakistanere mot hvem som helst som ikke er dem selv, men de andre.

Gautam forteller med et moderne skriftspråk, det vil si han flytter gatespråket og sms-språket, slangen, inn i romanen. Dette er både et nytt og et gammelt knep. Og det er altså her gamle Olaus Fjørtoft kommer inn. Alle kan selvfølgelig Arne Garborgs roman «Bondestudentar» utenat og vet at student Fram, det intense bustehodet - var Olaus Fjørtoft i forkledning. I løpet av sitt korte, så vidt 30-årige liv, gjorde Fjørtoft varige inntrykk på sine omgivelser og ble en litterær person hos flere forfattere. Et av hans store prosjekt var å føre talespråket inn i skriftspråket, hans skrevne tekster lå nær måten han snakket. Mer enn hundre år senere, utover 1970-tallet, het det skriv dialekt - og mange gjorde det. Etter å ha vært i dvale noen tiår, har denne moteretningen kommet tilbake i forskjellige varianter, blant annet i Cornelius Jakhellns viltre roman «Gudenes fall».

Og altså Gautam Malkani.

Malkanis bok har også andre røtter. Innvandrede gangstere er det mange av i både litteraturen og filmen. Gudfaren - i alle versjoner - er blitt et bilde på en gruppe italienske innvandrere i USA. Gangsterhistorier fra innvandrermiljø har åpenbart en stor tiltrekningskraft på både forfattere og regissører. I de siste årene har innvandrere fra Asia og Midtøsten overtatt italienerens tidligere dominerende rolle. Fra Danmark kom filmen «Pizza King» for noen år siden, og der er handlingen lagt til - selvfølgelig - Nørrebro. Her i Norge kom filmen «Izzat» med samme tema, denne gang lagt til Oslos underverden.

Oversettelsen

Gangsterne hos Gautam Malkani er både unge og amatører og har et godt stykke igjen før de når Gudfaren-nivå. Men det er en god skildring av ungdommer på vei utfor bakke, og Malkanis språk er godt tatt vare på av oversetterduoen Ane Frislid Sveinhaug Marwah og Siri Mohammad-Roe. Det kan virke som om de har hatt noen gode stunder under arbeidet med å forvandle London-slang til et slags ny-norsk gatespråk.

Det ville ikke forundre meg om bustehodet Olaus Fjørtoft hadde likt det.