Jakten på den tapte hippie

Den humoristiske reiselitteraturen har knapt noen større klassiker enn Mark Twains snart 150 år gamle «Innocents abroad», om en gruppe amerikanske troende på en nokså halvhjertet dannelsesreise rundt om i Europa og Det hellige land. Levi Henriksens nye bok er en slags omvendt utgave: Her er det en europeisk landsens uskyldighet som drar halve USA rundt på jakt etter noe som er større enn ham selv – nemlig drømmen om det han skulle bli.

Levi Henriksen har gitt boken undertittelen: «Jakten på Kongsvingers første hippie». Han kunne like gjerne brukt Mark Twains: «Den nye En Pilegrims Vandring». Levi Henriksen drar nemlig ikke på måfå. Han skal finne Thor Vigeland, som for snart 40 år siden slo seg ned i Granli utenfor Kongsvinger, spilte Bob Dylan, satte poteter med spett, besvangret sin kvinne ute i enga og i det hele tatt satte bygda på hodet – før han dro igjen.

Sammen med minnene om hippien Thor, har Levi Henriksen flettet sin beundring for Davy Crockett, Sølvpilen, V8-motorer, Route 66, «Shane», Woody Guthrie og alt annet som er godt med Amerika. Fra hans tidligere bøker vet vi at det ikke er lett å vite hvor pinsevennen Levi slutter og Amerikavennen Levi begynner, og det er kanskje heller ikke så viktig. Begge konfesjoner tillater heftige følelsesutbrudd.

Levi har bestemt seg for å finne Thor Vigeland, formelt for å gi ham et kassettopptak av hvordan han sang den gang «Blowing in the wind» var opprørsk, men mest av alt for å finne en bekreftelse på sin egen barndom. Derfor går turen via Alamo, hvor republikken Texas oppsto på Davy Crocketts grav, og Roswell, New Mexico, alle UFO-troendes Mekka og Medina.

Vår fremste skogsintellektuelle forfatter drar av gårde med hodet fullt av musikk og referanser til amerikanske bøker og filmer. I tillegg har han bilen full av kone og unger, som han uklokt nok ikke har innviet i turens egentlige formål. De tror i fullt alvor at far så gjerne vil vise dem hjembyene til James Lee Burke og James Crumley, samt en husklynge Erik Bye har sunget om.

Av alt dette blir det faktisk en utrolig sjarmerende bok. På ett plan er den høyst triviell, familien Henriksen opplever ikke mer dramatikk enn de fleste som streifer rundt på Den Store Amerikaturen. Men forfatterens selvironi og stadige refleksjoner over hva i huleste han egentlig holder på med, gjør den tidvis til storartet lesning.

Følg på twitter.com/svelle