Mellom Fattignorge og Krydderøyene

I etterordet fastslår Atle Næss (f. 1949, debut 1975) at alle stedene og mange av personene i hans tolvte roman kan etterspores utenfor fiksjonen, selv om handlingen tar seg utallige dikteriske friheter underveis. Lausungen og leilendingen Anders Strand som er en av tre hovedpersoner i boka, sies å være en av forfatterens forfedre, og også andre av de skikkelsene som knyttes til Vestby og omegn rundt år 1600, er kildebelagte figurer.

Dermed forsterkes et par markante trekk ved forfatterskapet. Atle Næss har tidligere berørt egne slektsrøtter i romanen «Østre linje», og viljen til å ta for seg faktiske, historiske personer speiles ikke bare i hans biografier, men også i romanene, enten han nå skriver om Ibsen, Dante, Caravaggio, Galilei, Munch eller den tyske matematikeren Riemann. Ingen bør være i tvil om at vi her står overfor en poeta doctus, en lærd dikter som kan sitt håndverk, og har omfattende kunnskaper på mange felt.

Årets tekst har fire hovedavdelinger og opererer delvis med brutt kronologi, ulike personer veksler om å stå i sentrum, og handlingen beveger seg mellom det førmoderne Norge, den nederlandske sjøfartsbyen Hoorn og de indonesiske Krydderøyene. Et stort lerret slås opp. De (melo) dramatiske innslagene er mange. Klassemotsetninger, fastlåste skikker, overtro og fundamentalistisk kristentro skaper avstand mellom mennesker. Verden framstår gjennomgående som en arena for dømmesyke, strid og brå død. Slutten er åpen og signaliserer at nye kapitler i denne brokete soga er på vei.

Tømmerhandel mellom Norge og Nederland eller europeernes jakt på muskat i et asiatisk Langt-vekk-i-stan illustrerer ellers at økonomiske egeninteresser ofte overskygger enhver humanistisk agenda som de involverte partene i utgangspunktet måtte ha. Men hverdagen er ikke fastlåst. Den undertrykte kan gjennom hardt slit på jordene og i skogen bekjempe Jante-mentalitet og urett, bryte standsforskjeller og et stykke på vei styre sin egen skjebne.

Dermed blir disse sammenvevde historiene om den driftige fattiggutten Anders, den opprørske bondedattera Solvår og den nederlandske skipperen Kees en ny påminnelse om at Sigrid Undset var inne på noe vesentlig da hun slo fast: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
For forelskelsens evige, ambivalente sødme, drømmen om varig kjærlighetslykke, sjalusiens herjinger, lengselen etter sjelelig-kroppslig nærhet, alt dette er til stede i «Din nestes eiendom» på et vis som gjør at alle spreke lesere med sans for underholdningslitteraturens koder må kunne slå saltomortale av begeistring.

Slik sett har Atle Næss skrevet en tradisjonell, kunnskapsrik og emosjonelt ladet roman som med all sin ujålete fortellerglede knapt trenger noe fortolkende kritikerkorps for å kunne nå fram til et bredt publikum.