Når en idealistisk revolusjonsromantiker blir terrorist

I sin tredje roman tar britiske Hari Kunzru (f. 1969) for seg det politisk motiverte ungdomsopprøret på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Systematisk og medrykkende, ved å pendle mellom to ulike tidsplan, avdekker han hvordan et venstreradikalt, revolusjonært engasjement sporer av og får idealistiske ungdomsopprørere til å bli bombe- og våpenfanatikere.

Jeg-fortelleren kaller seg Mike Frame, året er 1998, han er i ferd med å fylle femti, har bodd seksten år sammen med den framgangsrike forretningskvinnen Miranda og hennes datter Sam, jobber sjøl i et antikvariat og søker minst mulig oppmerksomhet omkring egen person. For han heter egentlig Chris Carver og ble i sin tid studentaktivist ved London School of Economics etter å ha brutt med sin konforme, kriserammete middelklassefamilie. Denne siden av livet sitt har han holdt hemmelig for sine nærmeste. Men så dukker det opp en skremmende skikkelse fra fortida, og gjennom en rekke tilbakeblikk får vi gradvis og i glimt innblikk i den dramatiske historien som førte til anskaffelsen av et fiktivt navn og fire år som buddhistisk munk ved et kloster i Thailand på slutten av 1970-tallet.

Dermed blir dette et nytt kapittel i den tilbakevendende historien om en begavet, langhåret yrkesdemonstrant som protesterer heftig mot Vietnamkrigen, utsettes for politivold og havner i fengsel. Igjen møter vi den unge idealisten som flørter moteriktig med revolusjonsromantiske tanker, narkotiske stoffer og forestillingen om fri sex, en antiautoritær aktivist som sammen med en liten gruppe likesinnete, menn og kvinner, gnåler svermerisk og høylytt om klassekamp, et nytt samfunn, en mer rettferdig verden. Til slutt allierer de seg, ikke spesielt overraskende, kanskje, med representanter for en internasjonal terrorgruppe og lar seg friste av det man opprinnelig fordømte som helt uakseptabelt, å rette våpen mot representanter for det forhatte klassesamfunnet og ta liv.

Sentralt i historien står fortellerens forhold til Anna Addison, en sterk, men splittet lederskikkelse som skal ha blitt drept under et attentat mot den tyske ambassaden i København anno 1975. At han nå, i 1998, mener å få øye på henne i en liten fransk landsby, utløser en uro i sinnet som nesten ikke er til å bære.

Hva som til slutt skjer i hovedpersonens liv, med trusselen om å bli avslørt og skyggene fra overvintrete demoner hvilende over hverdagen, bør ikke røpes. For det viktigste spenningsmomentet på nåtidsplanet knytter seg nettopp til avrundingen av historien.

Den norske oversetteren ser ut til å ha gjort et solid arbeid. Det er ikke hennes skyld at den godt komponerte teksten til tider kan framstå som en litt for velkjent beretning om den typen oppblåste, marxist-leninistiske villfarelser som red den vestlige verden som en mare for bare noen tiår siden.