Stillheten etterpå

Flertallet av de 26 forfatterne som bidrar til Respons 22/7, noen gamle travere, andre ikke fullt så kjente,har skrevet tekstene i august 2011, tett opp til de rystende hendelsene 22. juli. Tekstene spenner fra det reflekterende, analytiske eller narrative essayet til gripende kortprosa og følelsesladde dikt.

Her er gitt plass til både tårene og raseriet. Lars R. Engebretsen sier det for eksempel rett ut at han blir kvalm av "Til ungdommen": "Den kraftløst fallende melodien gjør meg bare rasende."

Samtidig har hendelsens groteske karakter gitt selv drevne forfattere problemer med å ordlegge seg: "Det er umuleg å vere i ord eller bøker eller musikk," skriver Jan Roar Leikvoll.

Mange strever med å overvinne klisjeene, noen tekster virker også sorgdyrkende. En gjennomgående metaforikk er lys/mørke, som hos Kristine Næss i den første teksten: "Det er ikke mørke mellom trærne, men lys" og hos Eirik Ingebrigtsen i den siste: "I dette lyset er lyset omtanke."

I mangel av ord søker noen til andres ord. Gunnar Wærness siterer bl.a. Valejo, Dante, Pound og Benn. Paal-Helge Haugen skriver om da Paul Celan, hvis foreldre døde i konsentrasjonsleir, møtte Martin Heidegger, som sluttet seg til nazismen i 1933. Celan lette etter ordene, slik vi alle har lett etter dem etter 22/7. "Emosjonane overtok, ordlaust og rystande." Holde sammen, holde hender, gå i rose- og fakkeltog, besvare hatet med kjærlighet. Normalt vil mange krympe seg av slike ting, men ikke etter 22/7, da klisjeene gjenerobret sin opprinnelige mening.

Når det så lages minnebøker, er det ikke så rart at de blant mye annet for en stor del handler om hvor vanskelig vi har for å uttrykke oss. Men her er mye godt, og mye til ettertanke. I Einar Øklands tekst heter det: "Ministeren valde å sørge seg frå ansvaret. Og gjerningsmannen viste seg å vere ein produksjonsfeil." Mette Karlsvik skriver: "Bomba var eit blikk." Thomas J. R. Marthinsen setter ord på det mange må ha følt: "Alt. Skal gro med dette i seg."

Monica Aasprongs barneregleaktige vers minner oss på at mange av ofrene var barn. Og man tenker på moralfilosofen Freires utsagn: "Ingen er uunnværlig, enhver er uerstattelig."

Ann Jäderlund har et vakkert bidrag på svensk. Knausgårds tekst ble sendt som kåseri i Sveriges Radio dagen etter udåden og siden også trykket i Morgenbladet. Tekstens styrke ligger i dens umiddelbarhet og i Knausgårds emosjonelle og språklige kapasitet, samtidig som den også stiller viktige spørsmål om det norske samfunnet.

Beate Grimsrud bidrar med et frenetisk, men passende utdrag fra Søvnens lekkasje (2007): "Det var fem millioner som ikke gjorde det." For å nevne noen.

Den 21. juli 2011 ble det samlet inn penger på AUFs sommerleir til støtte for sultrammede i Somalia. Respons 22/7 er et dugnadsarbeid for å minnes og videreføre engasjementet til alle dem som ble myrdet. Overskuddet av salget går derfor via Røde Kors til nødhjelpsarbeid på Afrikas horn. Det er også et perspektiv vi bør ta med oss videre.