Svart og ungt

Stilig formulert, passe gatesmart til å skape driv i fortellingen. Men også så voksenklokt i 16- eller 17-åringens munn at det utfordrer troverdigheten.

Nåja, Arne Svingens «Svart elfenben» opphever den norske sannsynlighetsrealismen. Boka sender sine to hovedpersoner, begge under 18 år, fra et småkriminelt Oslo-miljø til borgerkrig i Elfenbenskysten. Der skal de finne mor til den ene, en mor som kanskje er i live.

Jeg-personen leser Joseph Conrads «Mørkets hjerte» (som var utgangspunkt for Coppolas film «Apokalypse nå!»), og gjør sin egen fortelling til en fortløpende kommentar til ekspedisjonen inn i mørkets rike. Men hvem finner han der inne; Conrads gale tyrann eller seg selv?

Slik utforsker Svingen barns evne til ondskap, omtrent som William Golding gjorde i «Fluenes Herre». Men Svingen lodder ikke dypt nok til å matche referansene, til det blir «Svart elfenben» for actionpreget, enkelte gode observasjoner til tross.

Som tankevekkende spenning derimot, fungerer boka godt. Og brutalt.

tarald.aano@ aftenbladet.no