Såpeopera i skumsprøyt

Så kom omsider den danske forfatteren Carsten Jensen hjem til Marstal på øya Ærø. Jensen har i mange år flakket omkring i verden og levert den ene reiseberetningen etter den andre. Han må ha lengtet hjem - og her er altså resultatet, en virkelig mursteinsroman som handler om Marstal og innbyggerne gjennom hundre år, fra midt på 1800-tallet til 1945. Romanen åpner med en krig mellom Danmark og Tyskland, og sirkelen sluttes ved enda en krig mellom de to land.

Jensen har gravd seg ned i hjemstedets historie, og dette er altså beretningen om et lite sted som likevel var en stor dansk sjøfartsby - før skipene forsvant og byen sank inn i den anonyme danske provinsen.

Det er blitt en vegg-til-vegg-roman det er lett å bli oppslukt av i noen dager. Her er det meste; hverdag i småbyen, sjøfartseventyr kloden rundt, her er storm og forlis, store og små intriger, håp, skuffelse, svik - og død på havet.

Matador møter Kielland

«Vi, de druknede» kan sammenlignes med to tilsynelatende så vidt forskjellige verk som den danske serien «Matador» - for tiden går den i nok en reprise på dansk fjernsyn - og Alexander L. Kiellands romaner om en liten kystby på Vestlandet, egentlig en lang roman i flere bind. Både «Matador» og Kiellands romaner kan godt sees eller leses som lange såpeoperaer, fulle av melodrama og intriger, kjærlighet og død - alt det som skal til for å fange publikum.

I «Vi, de druknede» er «Matadors» oppdiktede Korsbæk byttet ut med Carsten Jensens virkelige Marstal. Men fortellingen - eller fortellingene - om menneskene i de to småbyene har atskillig til felles. I sum gir det historien om et sted, både byhistorie og slektshistorie.

Og dette er akkurat hva Kielland gjør i sine romaner. Sammenligningen med Kielland sier også noe om to forfatteres måte å fortelle på. Her har nok Carsten Jensen atskillig igjen før han kommer opp mot Kiellands stil. Jensen skriver mye flatere, ikke dårlig, men mer ordinært.

Carsten Jensens digre roman er full av dramatiske beretninger på sjø og land. Alle disse eventyrene gjør det lett å lese denne mursteinen. Det er ingen komplisert roman.

Vindstille passasjer

Men noen få steder virker det som om Carsten Jensen har havnet i vindstille, spesielt i en vàr og komplisert kjærlighetshistorie mellom en ung enke og en gammel skipper og skipsreder. Jeg kan ikke fri meg fra å sukke: Gi dem da fred og kom deg videre. Og det gjør han, etter hvert.

Det kan virke som om forlaget har hatt det svært travelt med å få boken ut før julesalget. Ettersom dette nok er en roman som vil komme i mange opplag, vil det ikke skade teksten om den sendes en ekstra gang gjennom vaskemaskinen før neste opplag bestilles fra trykkeriet.