Lojalitet og svik

Fra min oppvekst minnes jeg å ha hørt uttrykket biafraunger ytret enkelte ganger da jeg nektet å spise rogn, lungemos, blodpudding eller noe annet besynderlig til middag.

««En halv gul sol»»

Eller næringsnekten kunne bli møtt med utsagn som: Tenk på barna i Afrika! Og da var det som regel bildet av biafrabarna som dukket opp for det indre blikk.
Jeg skulle bli nesten voksen før det gikk opp for meg at begrepet biafrabarn oppsto som følge av at den nigerianske hæren, støttet av Storbritannia og Sovjetunionen, brukte sulten som våpen i innbyrdeskrigen i 1967-70, der de velstående kristne igboene forsøkte å etablere den selvstendige republikken Biafra. Resultatet var om lag en million døde mennesker, hvorav en uhyggelig stor del var langt under skolealder. Tragedien i Biafra ble deretter glemt, lagt til side eller erstattet av nye tragedier.

Rystende

Men nå dukker altså denne enestående vakre og rystende romanen opp, og minner oss om Biafra allerede i tittelen, som henspiller på det biafranske flagget og soloppgangen. Forfatteren er Chimamanda Adichie (f. 1977), selv fra det velstående igbofolket, for tiden bosatt i USA, der hun studerer ved Princeton. Hun debuterte i 2003 med romanen Dyprød hibiskus, som hun høstet stor internasjonal oppmerksomhet og en rekke gjeve priser for, og følger nå altså opp med En halv gul sol, som blant annet har innbrakt henne Orange Broadband Prize for Fiction 2007.

Romanen tar til tidlig i sekstiårene idet den trettenårige analfabeten Ugwu tiltrer sin tjenerpost i huset til Odenigbo og Olanna; han en mattelærer ved universitetet i Nsukka, hun blendende vakker og utdannet av engelskmennene, begge lidenskapelige tilhengere av ideen om republikken Biafra.

De samler jevnlig sine intellektuelle venner i huset til mat, drikke og politiske diskusjoner, og gjennom den ukunnige tenåringen Ugwus øyne ruller forfatteren langsomt opp de temaer og relasjoner som skal settes på prøve under borgerkrigen, samtidig som tre vesentlige postkoloniale sider ved Nigeria belyses: Anglosentrismen som preger den rike middelklassen, den ulmende fiendtligheten som det muslimske hausafolket i nord føler mot det velstående kristne igbofolket i sør, og endelig den konstante spenningen som råder mellom de ulike stammefolkene, der selv ikke matematikeren, skeptikeren, akademikeren Odenigbo kan unngå å bedra sin hustru etter å ha blitt utsatt for hekseri og trolldom.

Spor

Dette er det ene av flere viktige tematiske spor i romanen: Lojalitet versus svik, i krig og fred, i hat og kjærlighet. Der er også andre viktige karakterer i fortellingen, blant annet Olannas tvillingsøster Kainene og hennes blodfattige engelskmann, Richard. Jeg går ut fra at disse to konstellasjonene, tvillingsøstrene og deres respektive ektemenn, på en eller annen måte skal speile Nigeria-Biafra og bestemte nasjonale egenskaper ved de to nasjonene.

Smidig

Romanen inneholder ellers praktisk talt alle mulige slags varianter av menneskelig svakhet og grimme laster, fylt til randen av drama, melodrama og temperamentsfulle lidenskaper. En av romanens styrker er hvordan Adichie makter å binde denne såpeoperaen smidig og troverdig sammen, uten at man opplever fortellingen som klisjéfylt. Tvert om er denne romanen rørende, morsom og hjerteskjærende, intens og naken, for når krigen kommer benytter ikke Adichie seg av den som et bakteppe for videreutviklingen av relasjonen Olanna-Odenigbo. I stedet går hun inn i krigen og sender enkelte av sine romanfigurer ut i den, slik at hun får vist dens mest grufulle effekter på enkeltmenneskers liv, kropp og sjel.

Særlig er det en stadig tilbakevendende grusomhet som løper som et slags gjennomgangsmotiv i den andre halvdelen av romanen, et forferdelig bilde av en kvinne om bord i et tog som bærer med seg sin halshogde datters hode. Romanen byr på stor sorg, men også på stort mot og stor livsvilje.

Vever

Elegant og nesten umerkelig klarer Adichie å veve sammen det personlige og individuelle med det politiske og kollektive. Hennes karakterer er levende, individualiserte, motsetningsfylte mennesker med styrker og svakheter. Til tider er hun kanskje litt for enkel og liketil, men når hun går ut på dypet med sine hovedtemaer, for eksempel utforskningen av den maskuline avgrunnen mellom offentlig heltestatus og privat unnfallenhet og ansvarsløshet, gnistrer det av setningene, som for øvrig virker svært kyndig ivaretatt av oversetter Mona Lange.

Les også

Roman


CHIMAMANDA
ADICHIE
En halv gul sol
Oversatt av Mona Lange
505 sider,
Gyldendal

P.S. Mye mer stoff om forfatteren og hennes arbeider finnes på nettstedet www.l3.ulg.ac.be/adichie/

Relaterte bilder

  • God Dag

    1 2 3 4 5 6

    Alt treffer ikke like godt, men Dag Schreiner vil sørge for mange latterkuler i Stavangeren før jul.

  • Sjarmerande brakfis

    Barne- og ungdomsteatrets versjon av "Doktor Proktors prompepulver" på Rogaland Teater er ei sjarmbombe av promp, korps, rotter, kloakk og vennskap.

  • Hamlet

    1 2 3 4 5 6

    Det er sjelden at et teaterstykke varer i nesten fire timer og likevel har man ikke lyst til at det skal slutte. Regissør Kjersti Horn, hovedrolleinnehaver Torbjørn Eriksen og ensemblet for øvrig har skapt en storslått og medrivende forestilling av Shakespeares mest berømte tragedie.

  • Lille Eyolf

    1 2 3 4 5 6

    Angår "Lille Eyolf" fra 1894 oss i dag? Mer enn man kanskje ville tro. Stykket skildrer et ektepar som nesten bukker under fordi deres funksjonshemmede barn dør. Henrik Ibsen avslører, som vanlig, stor innsikt i menneskesinnets irrganger.

  • Hiv o’ hoi for et show!

    1 2 3 4 5 6

    Det vil være en underdrivelse å si at årets Sabeltann-forestilling er full av overdrivelser. Den er tettpakket. Overlesset.