La apene få sitt eget land!

Rise of the planet of apes: Science fiction actiondrama. 2011. 1 time, 45 minutter. 11 år. Regi: Rupert Wyatt. Med: James Franco, Andy Serkis, Freida Pinto, John Lithgow, Brian Cox.

Jeg trodde faktisk jeg skulle se en film der etterkommerne av Charlton Heston inngikk svimlende erotiske forbindelser med apekvinner i et solsystem som liknet forstyrrende på vårt eget. Sånn var det ikke. Jeg skulle få se James Franco med oppsperra dyrevern-blikk, jeg skulle få se verdens mest anonyme kvinnelige skuespiller fra Mumbai og jeg skulle få se Andy Serkis (Gollum) spille en så intelligent ape at han først har blikket til den usikre James Dean for deretter å kopiere Charles Bronsons smale vigilanteøyne.

Filmen forteller at Franco har funnet en kur mot alzheimer. Det er selvsagt ikke bra, for det forstyrrer balansen i verden. Og særlig ille blir det fordi den friskmeldte far også blir en kyndig konsertpianist av medisinene. Men verst er det at stakkars aper som egentlig ble skapt for å plukke lus av hverandre og klø seg offentlig på tissen, plutselig er intelligentere amerikanske naboer.

Det fører til mange problemer. Den tenkende ape Cæsar blir satt i fengsel, der han i ånden fra «The Shawshank redemption» blir en frigjører av den uverdige primat. Han finner identiteten sin så voldsomt at maskinknusende gatekamper oppstår, for apene vil ha sitt eget land i utkanten av San Francisco.

Filmen bør ha appell til Amnesty, dyrevernere, pelsvegrere og tilhengere av ørsmå land, for alle kommer til å bli utrøstelig triste.