Lysbakken-bamsen tilbake

"Ole Brumm": Animasjonsfilm. 2011. 1 time, 3 minutter. Alle. Regi: Steven D. Anderson og Don Hall.

Ole Brumm er tilbake i en tegnefilm-versjon der animatørene leker med boksidene slik de gjorde i den første filmen. Det er koselig, det er skrullete og det er gjenkjennelig. Som alle vet er Ole Brumm symbolet på SV i Norge, og det er en nydelig form for dobbelt-sikring i den lille bjørnens liv. Resonnementene hans er alltid sånn at de til sjuende og sist handler om Ole Brumm, og jeg syns nok jeg ser en Lysbakken i ham. Til og med overgrep mot bykvinner førte til at han fikk honning på sin snute.

Her handler det om at det irriterende hypokonder-eselet Tussi har mista halen sin igjen, og så skal de andre skaffe ham en ny en mens Ugla egentlig knauser livet sitt, og alle mener at monsteret Tilbake truer livet i Hundremeterskogen.

Nyt denne scenen: Alle faller i egen dyregrav, også ugla som faktisk har vinger. Hun flyr opp og holder oppildnende tale om hvordan de skal klare seg, og så flyr hun ned i fella igjen. Typisk ledertalent.