Tilbake til Whateverland

”Paranormal activity 3”: Amerikansk grøsser. 2011. 1 time, 23 minutter. 15 år. Regi: Henry Joost og Ariel Schulman. Med: Chloe Csengery, Jessica Tyler Brown og Christopher Nicholas, Dustin Ingram.

Tilbake i den omstendelig konstruerte tilfeldighets-virkeligheten i reality-grøsserne. Det startet med ”Blair witch” som skulle simulere gjenfunnen forskervideo fra skogen. Og så kom altså blant annet ”Paranormal activity”-filmene som lar folk installere videokamera på soveværelset av en helt annen grunn enn den opplagte. De vil se spøkelser. I treeren er denne teknikken mildt forvanska, ved at vi først får se familie nummer 1, og så finner visst de tapene til familie nummer 2, og så får vi se hvordan det gikk til da dauingen Toby overtok barna i et ellers velstelt småborgerhus med fnisete foreldre i spontansex-alderen.

Jeg ble aldri helt sikker på hvem jeg egentlig så, men det gjorde ikke noe, for nok en gang var det skummelt å bevitne det absolutt sannferdige i at perfide skyggevesner herjer med verdens ateister sånn at de begynner å godta det overnaturlige. Ikke mye fælt skjer. Ikke mye er forskjellig fra de andre filmene. Ikke mye er egentlig særlig tøft å bruke en kveld på. Men OK, det funker på samme måte som når folk setter seg til for å se på at mennesker i rullestol klatrer i fjell.

Fantasiens Neverland er utbytta med Whateverland.