Argentinske uhyrligheter

Sangen i mitt hjerte

(Das Lied in mir) Regi: Florian Cossen. Med: Jessica Schwarz, Michael Gwisdek, Rafael Ferro, Beatriz Spelzini, Carlos Portaluppi. Argentina/Tyskland. 1 time 34 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Ungdom/voksen.

Det er tid for oppgjør med forbrytelser begått under militærdikaturet i Argentina i årene 1976-83. En altfor langtrukken film ble vist på filmfestivalen i Berlin sist vinter, men her kommer en mer vellykket, laget ut ifra et tysk perspektiv.

"Sangen i mitt hjerte" er spillefilmdebuten til den israelskfødte Florian Micoud Cossen som med sitt usentimentale, lavmælte formspråk har kommet heldig fra det.

Det som de siste årene er gravet fram om uhyrligheter begått mot politisk bevisste argentinere under militærregimet, kan nemlig lett friste til å spille ut sterke følelser i et for voldsomt uttrykk. Det slet «Premien» (El Premio) av Paula Markovitch med, vist i Berlin.

For å få fullt utbytte av Cossens film er det verdt å kjenne til en type rettssaker som det siste tiåret har funnet sted i Argentina. På tiltalebenken har gjerningsmenn sittet som kidnappet venstreradikale menneskers spedbarn slik at de kunne oppdras i militær høyreånd.

Moderne DNA-teknologi har ført til at 105 unge argentinere nå vet at de ikke er ektefødte barn av foreldre de vokste opp hos, men i stedet ble adoptert etter å være stjålet som babyer.

Senest søndag trykket den tyske avisen Die Welt artikkelen "Min far drepte mine foreldre" som skildret den brutale historien til Victoria Montenegro, en nå 35 år gammel kvinne. Hun forteller at det hun trodde var hennes biologiske far, faktisk var oberstløytnanten som torturerte og tok livet av foreldrenes hennes før han stjal deres 13 dager gamle spedbarn, ga henne navnet María Sol og oppdro henne i en politisk høyreorientert ideologi.

Slik er bakteppet til Cossens film, likevel uten at jeg har røpet handlingen, for han har en annen vri. Hovedpersonen Maria Falkenmeyer fra Tyskland strander i Buenos Aires ganske tilfeldig fordi hun rystes av en underlig hendelse: Hvorfor gjenkjenner og gripes hun av en spansk barnesang, hun som jo slett ikke kan språket?

Jeg aner ikke om regissøren som er født i Tel Aviv, men har et delvis tyskklingende navn og har laget filmen i Tyskland, har en personlig erfaring som kan ligne Marias historie. Iallfall handler det om at et menneske motvillig oppdager at det hadde en annen familie som liten, hørte andre sanger, snakket et annet språk, var elsket av helt andre mennesker.

Og hvordan skal man forholde seg hvis sannheten om ens familie avdekker en forbrytelse? Kan man elske en far som har løyet grovt? - Jeg vil ikke spørre min far hva han gjorde under diktaturet for å unngå å måtte hate ham for det, sier en politimann i filmen.

Victoria i Welt-artikkelen fordømte forbrytelsen hennes falske far begikk, men besøkte ham likevel jevnlig i fengselet der han sonet dommen fram til sin død i 2003.

Hva Maria Falkenmeyer i Cossens film gjør når sannheten går opp får henne, bør dere selv finne ut. Gode skuespillere, dempet regi og en finslepen dramaturgisk oppbygning til klimaks gjør det hele severdig.