Banal og masete humor
Ideen om en komedie bygd på generasjonsmotsetninger er grei nok. Men må det gjøres så overtydelig, banalt og masete som dette?
AV: kristin aalen
Og hvorfor kan ikke filmbyråene presentere filmer med norsk tittel? «Grown Ups» betyr voksne – så kall filmen det, da.
Opplegget kan minne om «Wild Hogs» (med John Travolta) der fire middelaldrende venner forsøker å gjenoppvekke ungdommens bragder som ville svin. Det ble det mange slitsomme hø-hø-hø-påfunn av.
Nå har Adam Sandler vært med på å snekre et manus der han selv spiller en av fem basketballvenner som møtes igjen 30 år etter i trenerens begravelse.
Resten av filmen må vi holde ut i selskap med de fem, deres koner, en bråte med barn og tenåringer samt alles uvaner som kolliderer da de bor en uke sammen i gjengens gamle tilholdssted i hine unge år.
Det banale poenget er at barndommen til 2000-tallsbarna er mer fylt av dataspill enn den ute-i-det-fri-lek som 1970-tallsbarna vokste opp med.
Så triller sketsjene av sted med høy hø-hø-faktor ispedd promping fra svart svigermor, døtre i sexy klær og situasjonskomikk av typen pilspiss gjennom fot.
Komedie er sannelig en krevende kunstform. Regissør Dennis Dugan tror det handler om å pøse på med flest mulig karikerte påfunn.
kristin.aalen@aftenbladet.no
Kommentarer