Barneskirenn

In time.

Amerikansk science fiction thriller. 2011. 1 time, 46 minutter. 11 år, anbefalt 13. Regi: Andrew Niccol. Med: Justin Timberlake, Amanda Seyfried, Cillian Murphy.

Når en science fiction-film handler om at alle mennesker er 25 år, betyr det at rollene ivaretas av nokså unge skuespillere. De er ofte pene, men sjelden flinke. Og når det til og med er smårollingene Justin Timberlake og Amanda Seyfried som robinhooder rundt som Bonnie and Clyde, da blir det barneskirenn.

Historien er for fiks til at det kan gå bra. Menneskenes aldring stanser når de er 25, men da dør de, hvis de ikke får kjøpt ny tid. Tid blir valuta, og tid blir hovedvitsen i en hel haug med blaute ordspill, og tid blir cliffhanger-poenget: Folk løper alt han kan mens klokka inni armen tikker. Vil folk nå fram til en donor før hans tid er omme og livets siste slag er slått? Tikk ut og takk for i dag.

Timberlake spiller en fighter i den fattige sonen, og han lever fra dag til dag, alltid med noen få timer igjen. Så får han tildelt et århundre av en rik selvmorder og vinner 1000 år til i poker fra Amandas pappa. Men tidspurken Cillian Murphy med det klorbleike bassengblikket tror at han har stjålet dem - og derfor må Justin T. kidnappe Amanda og rømme. Bebigangstere smiler dessuten ondt med kule frisyrer.

Seyfried ser stilig ut med geisha-kvitt luksusfjes, mørkebrunt hår og en replikant-aktig sensualitet som ligger langt fra "Mamma Mia". Men hun snakker som Minni Mus, og når jentungen konverterer til en Patti Hearst, får du følelsen av å se en velstående bursdags-oppføring av "Bugsy Malone".

Rollen som den tøffe overleveren fra ghettoen burde blitt spilt av en mann. Timberlake kvekker som Kermit og ser aldri ut som noe annet enn ubekymra  fortausfyll fra Sunset Boulevard. Gidameg, jeg var typen til Britney og jeg samler på joggesko. Skyt meg.

Ideen er god, men korttenkt. Hvis noen hadde funnet en teknologi som kunne gjøre menneskene udødelige, ville noen andre ha klona den. Det ville vært helt unødvendig å rane Tidsbanken og gi bort år til de tidsfattige, for de kunne kjøpt seg kinesisk tid på internett for tolv kroner. Dessuten er det sånn at en film ikke blir spennende fordi om hovedrollefolka løper med pistol. Du må føle desperasjonen. Du må kjenne i kroppen hvor de kommer fra og hvor de skal. Dette blir bare naboens unger som kappes rundt nullen.