Bra spill av sandnesjente

Terningkast 3

Til siste hinder

Regi: Anders Øvergaard

Med: Julie Nordhuus, Elise Strømberg, Marthe Vonheim, Hanne Øberg, Nina Pernille Marlow, Marianne Meløy.

Manus: Kathrine Haugen.

Norge 2011. 1 time 24 minutter.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Egnethet: Barn/ungdom.

Mye er sjarmerende og morsomt i denne hestejentefilmen, men dramaturgien ender som konstruert og lite spennende. Likevel er dette en anstendig spillefilmdebut av 23 år gamle Anders Øvergaard.

Sandnesjenta Julie Nordhuus har fått en krevende rolle som hovedpersonen Ida, der hun skal pendle mellom scener som gretten, motebevisst byjente og øyeblikk da hun blåser i sminke og klær for å satse på en fritid med hest ute på landet. I det store og hele kommer både hun og de andre amatørskuespillerne godt fra det ved at de greier å utfolde seg i et ganske bredt følelsesregister.

Kathrine Haugen, som har skrevet manuset, har laget et godt utgangspunkt som Øvergaard lykkes i å iscenesette fra første stund: Kulturkollisjonen mellom byjenta som er vant til å blogge om fashion via pc-en sin, og de hestegale jentene hun treffer etter at moren har flyttet med henne til ei lita bygd på Nordlandskysten. Her får vi morsomme scener der bygdejentene stønner over den fisefine Ida som ikke vil bli møkkete på hender og klær, men også et kostelig besøk av byvenninnen som skal berge den stakkars utflyttede fra å forgå på landet.

Også møtene mellom Ida og den svarte hesten Kehilan fungerer. Øvergaard tør å bruke en lyttende stillhet lenge nok til at vi får tid til å tro at det bygges tillit mellom den motvillige jenta og det vakre, men villstyrige dyret.

Filmens første del er best. Midtveis, da Ida har valgt å bli hestejente og gitt avkall på fashion, må manusforfatteren finne opp en ny "motstander" som driver handlingen videre. Men motsetningen mellom ridelaget som hovedpersonen blir med i, og de hovne jentene i et annet ridelag, er slett ikke nok til å bære filmen ut. Dermed får vi diverse forsøk på å lage spenning som fisler ut i for mange scener fra et ridestevne og bare ørlite ytre dramatikk.

Men da været var fint under opptakene, byr "Til siste hinder" på nydelige bilder av ridende jenter i vakkert kystlandskap fra Sømna ved Brønnøysund. Om filmen når ut over de allerede hestefrelste, er jeg mer usikker på.