Bra spill, svak spenning

Etter to suksessrike filmer med samme sett flinke barneskuespillere framstilles Egon, Benny, Kjell og Harry nå av et nytt team av gutter. All ros til regissør Arne Lindtner Næss for dyktig personinstruksjon.

Men jeg har i de to foregående filmene («Olsenbanden jr. går under vann», og «Olsenbanden jr. på rocker'n») kjeftet på de voksne skuespillerne for at de fleste ikke begriper forskjellen på overspill og intelligent karikatur. Kan det være sant at de i år endelig har dempet seg? Eller er det bare jeg som er blitt vant til at Anders Hatlo og Johannes Joner er så inn i hampen teite politimenn.

Iallfall, denne gang funker de. Også Jan Grønli som skurken og barnehjemsbestyreren Sigvald Pettersen har funnet den rette balansegangen, assistert av kona Mathilde, ypperlig spilt av Marit A. Andreassen.

I fjor rocka Olsenbanden i vei og skapte mye humør. Lindtner Næss gjentar grepet denne gang ved å bake inn musikalinnslag. Slik utfoldes Kjells glede over et uskyldig kyss fra a'Valborg i en stilig koreografert låt.

Når «Olsenbanden jr. på Cirkus» ikke fortjener mer enn 4 terningøyne, skyldes det manuset. Det er som Lindtner Næss tenker at bare de voksne skurkene er dumme nok, vil alle le. Dermed tyr han litt for lett til enkle løsninger. Intrigen med en koffert fylt med en tidsinnstilt bombe er så ulogisk skrudd sammen at selv 10-åringer må gjennomskue tåpeligheten. Her finnes altfor lite av troverdig fare, spenning og skummelhet av det slag som lå i skurkeknepene i den første Olsenbanden jr.-filmen (2003).

Men hyggelig show og 60-tallsstemning, se det er det. Så kronene triller nok inn i kinokassene også denne gang.