Buldrende militær sommer-suksess!

Jeg skal prøve meg på magister-surhet: Motor-orientert action-underholdning som du kan høre med skosålene, er egentlig best når den ikke foregår i ørkenen. Mellom forstadsplenene og på truse-campusen ser tekno-transene akkurat så kontruksjonshistorisk og kulturelt feil ut som de skal. En Camaro som kler seg om til to tonn kamprobot i hagegangen. Pervo.

Mer: Når handlingen farer rundt i det allvitende universet og andre Midtøsten-landskaper der Darwin blir sett på som en etnosentrisk tosk, fortoner maskinene seg som det minst eksotiske. Til og med fillete kjeller-mumier utrettet mirakler på disse kanter.

Drid i. Den andre Transformer-filmen overgår alt man kan vente seg av kriging, kaos, kvinner med usynlig undertøy, sisterad-humor, religions-fantasier og omfattende, ekstatiske ødeleggelser av ganske fine ting. Men flere og flere amerikanske filmer bærer preg av at hjemlandet er i krig, og Michael Bay har egentlig laget en sandtørr militær-drøm om romantiske buldrasjons-triumfer i Irak. Det mest påfallende med «Revenge of the fallen» er de heftige, sentimentale soldatscenene i ørkenen; dagsrevy-minnene våre skal druknes i plakatversjonen av hva amerikansk militærmakt skulle ønske den kunne vært.

Drid i det også. Krig på kino kan man leve med. Noen ganger minner filmen litt for opphissa om «Black Hawk down», men vi som virkelig liker at ting blir sprengt i filler, tilgir mye. Robotene er fantastiske. De glitrer tallrikt i sola, og du får den fine følelsen av konstant Risa-kaos i Madlakrossen. Spesialeffektene har nådd et nivå som gjør at jeg egentlig syns fotballforbundet skulle vurdere å erstatte Tippeliga-spillerne med virtuelle animasjoner. Mange av dem ville sett mer virkelige ut. Og de ville ha scoret mål.

Shia LaBeouf og familien hans står fremdeles sentralt i historien. Bay forsøker fortvilt å holde de mange hovedpersonene i handa gjennom en strevsom handling for at ikke noen skal bli borte i jernføyka, men de drukner litt etter hvert. Guttungen med den gule Camaro-en skal flytte på college, og der tilklines han av en både tynn og kåt jentunge (sjelden kombinasjon) som er nødt til å være feil. Stram-rumpe-romantikken går det også an å leve med. De som vil se sannsynlige kvinner, kan følge tribunene i NRKs Wimbledon-sendinger. Transformers er science fiction, og ingen damer ble til på naturlig vis.

Den omkringliggende Dänichen-handlingen er tynnere enn en SV-ers statskirke-engasjement. Glem den. Fra solnedbanger så langt borte at de ikke har postnummer, våkner forvandlingsknirkere og begynner å lete etter ondskapens tennplugg. LaBeouf har den. Dermed må robotene på jorda komme ut av verktøyskapet. I kjøret som oppstår, finnes en uforstandig dressgubbe, et kranglete maskin-tvillingpar med Jar Jar Binks-tilbøyeligheter, hysteri-maskinen John Turturro, en sølvskinnende teknopanter med kanon på ryggen og forskjellige Toys 'R' Us-innovasjoner. Det skytes, klakkes, klonkes, klapres, bombes og trues i to og en halv time, og noen vil bli mette.

Drid i. Det er ikke poenget. Mange kommer ikke til å bli mette. De er filmen laga for.

Følg meg på Twitter: @arilabra.