CIA-agent og god far likevel
Hvis du er ute etter actionscener, ordner Liam Neeson dem så det forslår. Men ønsker du at unge kvinner som brukes til sexslaver, skal reddes, blir du skuffet.
AV: kristin aalen
Publisert:
Oppdatert:
1
2
3
4
5
6
«Taken»
Neeson er hardtslående helt, ja, og språket er stort sett amerikansk. Men thrilleren er solid plantet i fransk jord. Filmskaper og produsent Luc Besson har skrevet manuset og sørger for at handlingen skyter fart i Paris.
Men først må den pensjonerte CIA-agenten Bryan Mills (Neeson) starte psykisk på bånn hjemme i USA. Han er skilt og anklages stadig for ikke å ha brydd seg om datteren på 17.
Det er selvfølgelig hun som blir «taken». Kidnappere slår til da hun er på tur til Paris med en venninne. Endelig får Mills vist ekskona at agentkompetansen er kjekk å ha. Den avdanka CIA-fyren tar opp jakten på onde albanere, de som sluser vestlige jenter inn i sexhandel.
Regissør Pierre Morel skaper supereffektive biljaktscener og lynkjappe skytedramaer. Det er drevent filmet, klippet og regissert. I den rene James Bond-stil rensker Neeson opp så Paris blir flere slemme menn mindre.
Men actionfilmer av dette slag bør ikke ha en skurk og en handling for nær virkeligheten. Denne useriøse sjangeren skal jo gjøre oss trygge på at helten ordner opp i tilværelsens kaos.
Besson og Morel snylter på en av vår tids verste geskjefter, men unngår forsøk på å rydde opp. For filmens prosjekt er ikke å redde kvinner ut av grådige menns klør, men snarere å gjenreise CIA-agentens heder i familiens øyne der hjemme.
Mills' eksplosive handlekraft bunner ikke i raseri over hundrevis av kvinner han finner neddopet og misbrukt, men bare over å ha mistet sin egen datter.
For henne kan han, i beste Bush-stil, torturere en albaner, plaffe ned en skokk tvilsomme aktører, løpe forbi en haug med neddopete sexslaver han ikke kjenner, for endelig, endelig å finne dattera og redde henne.
Og så drar de hjem og lever lykkelig videre i USA. Det var det.
kristin.aalen@aftenbladet.no
Kommentarer