Da russerne ble banka av en playboy

Gjør som med thrilleren «The kingdom». Glem politikken. Hollywood og politikk er som nonner og kondomer, de trenger ikke hverandre. Men Mike Nichols har laget en film om CIA's hemmelige opprustning av afghanske fundamentalister som det virkelig er sprit i. Det er ikke helt riktig at vodka dreper C-vitaminene i appelsinjusen, og det går sikkert an å finne en mening med denne filmen, men først og fremst er den festlig:

Tom Hanks spiller en fritidsorientert playboy-politiker fra Texas, omtrent slik Paul Newman var guvernør i «Blaze». Han starter i naken-pool med playboyforsider og ressurs-strippere, men før du vet ordet av det, gror mannen interesse for de afghanske opprørernes kamp mot kommunismen (jeg lærte hjemme at russerne forsvarte en lovlig valgt regjering, slik Nato gjør nå, mot fundamentalistiske opprørere). For å gjøre en nydelig utbrodert politisk lobby kort: Den hjertegode humanisten Charlie Wilson, som ansetter sekretærer etter brystmålet, klarer etter hvert å skaffe både én milliard dollar og israelsk-kamuflerte supervåpen til mujahedin. Bang. Sovjet taper krigen. Fundamentalistene tar over. Bang?

Så hva gjør denne deprimerende fortellingen til en av sesongens vittigste filmer? Tom Hanks. Han velter seg i den godlynte politiske satiren som sel i issørpe. Nok en gang: Det finnes ingen mening med USA hvis ikke Tom Hanks fantes. Han overgås nesten av Philip Seymour Hoffman, som spiller gresk CIA-er og storkjefta utenriks-ekspert som om avskyelighet var en guddommelig gave. De to gjør «Charlie Wilson's war» til en humre-begivenhet, og når filmen er slutt, kommer du til å gå rett inn igjen for å se den én gang til.

Opplagte bi-roller fyller filmen som om den var en honningkube: Julia Roberts og vel så det.