Den beste djevlefilmen på mange år

De foregående har vært nifse, de har vært stemningssterke og råe, men ingen har funnet på så mye inspirert hekkan som «Constantine».

I Mexico finner en forferda meksikaner spydet som drepte Jesus, og i Los Angeles utdriver Keanu Reeves en djevel som avgjort ikke skulle vært der, for han overtrer overenskomsten om fredelig sameksistens mellom Gud og djevelen. Dermed er helvete i gang, så å si. Mens den kule eksorsisten Reeves dør langsomt av lungekreft, og kuene detter fordi spyudulf passerer, og kloakkmonsteret kaster seg i billeform etter de gode krefter, går det opp for flere at det dreier seg om en uønska sønn som forsøker å hive pappaen av tronen. Jeg sier ikke mer.

Filmen er full av fantastiske detaljer. Vi får følge Keanu til helvete, som aldri har vært fullt så flagrende. Pruitt Taylor Vince spiller famlende, flakkende hjelpeprest, og Djimon Hounsou vedlikeholder det religiøse Sveits; en utstrakt økumeni-bar der halvdjevlene koser seg i svak belysning. Beeman skaffer dragepust, en sjelden ting. Vi får se den døde damas tvillingsøster Rachel Weisz blir aldeles drukna i klassisk badekar, vi får se erkeengelen Gabriel i Tilda Swintons vevre David-skikkelse, og mot slutten kommer til og med Peter Stormare i hvit dress og er en skikkelig sallan.

Etter Da Vinci-kodens enorme suksess hos bokleserne burde «Constantine» være en solid oppfølger for tilhengerne av den fargerike folkebibelen som først og fremst forteller en god historie. Dessuten har filmen et drastisk antisigarett-budskap som kommer til å slå an i Kristelig Folkeparti.

Spesialeffektene er spesielle. Bildene er tunge, men vittige og tøffe. En bra film.Eksorsisten: Keanu Reeves møter små- djevlene med sitt arrogante: I'm Constantine, you sonofabitch.