Det uuttalte blir for kryptisk

Apejentene

(Apflickorna) Regi: Lisa Aschan. Med: Mathilda Paradeiser, Linda Molin, Isabella Lindquist. Sverige 2011. 1 time 23 minutter. Aldersgrense: 11 år.

Det er en tålmodighetsprøve å se "Apejentene", og jeg får ikke nok igjen for strevet. Det uuttalte blir for gåtefullt.

Bruken av antydningens kunst er egentlig et bra fortellergrep. Men den svenske debutanten Lisa Aschan dyrker grepet så mye at filmen tynges ned av pikeansikter som grubler i det uendelige. Når rollefigurene dessuten spilles av amatørskuespillere, blir det i lengden for ensformige uttrykk.

9-10-åringen Isabella Lindquist som hovedpersonen Emmas lillesøster imponerer mest. Med svært naturlig replikkføring spiller i situasjoner som voksne innser er krevende for en jentunge i hennes alder: Må hun ha bikini, i så fall hvilken? Hvis hun er forelsket i barnevakten, hvordan skal hun få ham interessert? Det gjør vondt å se på, men er godt laget.

Det handler om undertrykte følelser, om strevet barn og unge har med å finne sin seksuelle identitet, om maktkamp mellom utrygge personer som forsøker å vise hvem de er, om redsel for å bli såret.

Emma og venninnen Cassandra trener voltige, en sport som går ut på å gjøre kunster på hesteryggen. Det fungerer bare delvis som symbol på at jentene prøver å oppnå kontroll og lar seg dressere som dyr.

Jo, det er noen fine ansatser her, men manuset kjennes likevel for uferdig.