Eventyrlig Tintin-animasjon

På eventyr med 
Tintin – Enhjørningens hemmelighet:

(The adventures of Tintin). Amerikansk eventyr-animasjon. 2011. 1 time, 47 minutter. 11 år. Regi: Steven Spielberg. 
Med stemmene til Jamie Bell, Andy Serkis, Daniel Craig, 
Simon Pegg, Cary Elwes,

Den streite, lowtech-sjarmerende gamle tegneserie-helten Tintin har ved skjebnens og Spielbergs felles tilskikkelser blitt til hovedpersonen i en av de teknisk mest avanserte filmene som noensinne er laget.

Animasjonene er ambisiøse som skaperverk og dikter virkeligere mennesker  enn de som kommer fra fødeavdelinger. De spiller dessuten bedre enn de organiske konkurrentene og burde nok få sin egen fagforening. Som om ikke de perfekte figur-illusjonene var nok: I tillegg har røvernes konge Spielberg pakka sitt skip med påfunn. Det går ikke mange sekundene mellom hver gang handlingen kaster seg ut i et avsindig voksen-wow!

Tintin er en kul helt. Han likner et ungdomsbilde av Wayne Rooney, han har så oransje hår at det ser mistenkelig økologisk ut – og han er antakelig mellom 12 og 22 år gammel. En seksuelt likegyldig ungkar med hund i en leilighet midt i storbyen. En tørr og barnlig grave-journalist i genser, idealistisk og pågående slik unge menn og journalister var i gamle guttebøker. I vår samvittighetstynga nåtid ble det visst sånn at skurkebildene i Tintins gamle  eventyr var politisk ukorrekte. Man kunne ane konturene av etniske fordommer i tegneseriene. I vår tid bør skurker være hvite, amerikanske forretningsmenn som slår konene sine og forurenser Canada. Spielberg har sterilisert historien, og i den nye Tintin vil ikke samene en gang føle seg tråkka på skallene. Her synges ingen Ædnan.

Det starter med at Tintin vil kjøpe en skutemodell på torjå i byen sin. Straks får han vite at det følger død med enhjørnings-skipet, og etter hvert får han hjelp av snedige madhattere fra bowler-politiet siden en av dem blir skutt på trappa hans.

Et smalt silkesvin kidnapper både guttungen og den oppvakte hunden til en gammeldags dampbåt, der meget handlingssentral kaptein sitter innelåst og døddrukken på lugaren sin mens hans onde nemesis jakter på.. skal jeg si det?

Skatt. En skatteformue, som ikke skal forveksles med formueskatt. Etter utrolige omkalfatringer og en hel sjørøverhistorie havner alle i Marokko, og for at ingen skal bli fornærma, er sjeiken en operaelskende gubbe som likner Martin Scorsese og smiler som en arabisk vår.

Spielberg har på en måte gått den gamle Indiana Jones-stien med veldig dyre sko. Visuelt utfordrende eventyrligheter haster på deg. Fuktige gamle lasteskip, veteranfly, ørkenvandring, bisarr kystby-action – og til slutt på en slags barne-tv-kai og duell med heisekraner. Detaljene er deilige, koloritten steinkul, og de store barnas eventyronkel Steven klarer til og med å gjøre alkoholisme til en snedig humorsak. En film uten pauser.

Jeg så 3D-versjonen, og den er så bra at det nesten er like bra som å se 2D-film.

Følg meg på Twitter: @arilabra