Feier lett over Hoover

J. Edgar

Biografisk drama. USA 2011. Regi: Clint Eastwood. Manus: Dustin Lance Black. Med: Leonardo DiCaprio, Naomi Watts, Armie Hammer, Judi Dench, Dermot Mulroney, Lea Thompson m.fl. Lengde: 2 timer 17 min. Aldersgrense 11 år.

En svær, fengslende historie pensles ut i storfilmen om den legendariske FBI-sjefen J. Edgar Hoovers liv og virke i over 50 år. En formidabel og kontroversiell personlighet som ledet det føderale etterforskningsorganet fra 1924 til sin død i 1972. Historier og hendelser i løpet av disse årene er nesten utrolige. Og nifst aktuelle. Men tittelen antyder at det er mennesket J. Edgar Hoover det først og fremst skal handle om.

Også som privatperson var J. Edgar litt av en karakter: en sosialt klønete nerd, som etter hvert som makten ble større utviklet en legendarisk smålighet og klare, paranoide trekk. Han var også visjonær og en lojal venn, som gjennom hele livet undertrykte sin homofile legning. Leonardo DiCaprio portretterer denne merkelige, sammensatte mannen aldeles mesterlig i livets forskjellige faser. 

Så hvorfor er ikke "J. Edgar" en aldeles fantastisk film?

Svaret er omfanget. Historien er rett og slett for svær og finner sted over for lang tid til at det er mulig å lage en virkelig fantastisk kinofilm av den.  Der de historiske fakta roper om grundighet og analyse, skrapes det bare lett i overflaten. Når alt skal med, både privat og på jobb, blir resultatet for vinglete og for overfladisk. Dessverre. 

I rammefortellingen dikterer en aldrende J. Edgar Hoover sine memoarer til stadig nye vakre, mannlige sekretærer. Etter hvert som den kronologiske historien berettes, får vi sporadiske tilbakeblikk. Helt fra da J. Edgar som 24-åring fikk interessen for etterforskning og bekjempelse av bolsjeviker vakt, til hans private, hemmelige arkiv blir jaktet på av presidenten selv etter hans død.

Hoover ledet FBI gjennom åtte presidentperioder og tre kriger, og var USAs mektigste mann. Gangsterkrigene på 30-tallet, Lindbergh-kidnappingen, avlytting av president Kennedy og Martin Luther King er sentrale saker også i filmen, mens den hemmelige avlyttingen av påståtte sovjetagenter og Hoovers etter hvert sterke motvilje mot å bekjempe mafiaen er utelatt.

I stedet er mye plass viet til forholdet til moren og det latent homofile forholdet til FBIs nestkommanderende Clyde Tolson. Men bare sporadisk får vi et innblikk i hva så mye makt gjør med et menneske som lever helt og fullt for jobben, og som må undertrykke sitt sanne jeg.

Det rette formatet for Hoovers historie er en miniserie for tv. På seks episoder, minst.  Det hadde vært noe!