Flott danser, men overtydelig

Visst er det en rørende historie om den lille landsbygutten, født i 1961 som sjette sønn av en fattig bonde og hans kone. I 1973 kommer fru Maos kulturrådgivere og tar ham med for å ale ham opp ved danseakademiet i Beijing. Etter sju år med beinhard trening får han stipend for å studere ved Houston-balletten i Texas.

Det er dessverre her regissør Bruce Beresford starter sin film med å skildre hvor måpende Cunxin går rundt i det rike USA. Poenget mitt er ikke å idyllisere forholdene under fru Maos partipisk eller underkjenne at Li Cunxin kom fra fattige kår. Men det får være grenser for demonstrativ anskueliggjøring.

Men ser man bort fra den ensidige hyllesten av rik, vestlig sivilisasjon, finnes det levende scener fra ballettskolen i Beijing så vel som flotte dansescener i Houston. Det har lykkes regissøren å finne skuespillere som framstiller hovedpersonen på tre alderstrinn, ikke minst den utsøkte danseren Chi Cao som Cunxin i voksen alder. Bruce Greenwood leverer også en utmerket tolkning av den svært feminint agerende koreografen Ben Stevenson som tar Li under sine vinger i Houston.

Så øker det på med dramatikk, til dels på et internasjonalt plan, se selv. Men enden på bruduljene er et merkelig lureri av regissøren. Han gir inntrykk av at en ytterst brutal handling finner sted på den kinesiske landsbygda, noe som senere viser seg aldri å ha skjedd. Hvis han mente at dette bare en vond drøm, har han gjort en dårlig jobb.

Slikt er manipulering for å konstruere dramatikk. Dermed blir sluttscenene forstyrret av irritasjon over regissørens påfunn.

I dag lever Li Cunxin som aksjemegler i Australia. I 2003 ga han ut boka om sitt liv, som ble en bestselger.