Forby fuskepels nå!

Alvin og gjengen 3:

Amerikansk animasjonsfilm. 2011. 1 time, 28 minutter. 7 år. Regi: Mike Mitchell. Med Jason Lee og norske stemmer.

Den lydmessige delen av "Alvin og gjengen 3" er som en mellomøre-betennelse av den sorten som fører til trykkforvrengning og kroniske pipelyder.

Lyden er kanskje det minst irriterende ved en film som resirkulerer poengløse syngerotter - først på et cruiseskip og deretter på øde øy med gal Castaway-kjerring og vulkan.

Handlingen er uspennende, framdriftssvak og uverdig på flere nivåer og framkaller nevrotiske skuffelser: Rosa-rottene konkurransedanser med menneske-imiterende damer, men blir ikke stiletthæla i hjel. Alvin kiter over havet, men drukner ikke. Fuskepelsdyra balanserer over stup, men detter ikke ned og moses ikke. De møter sagtannfisk, men etes ikke.

Filmen er stress-skapende som et Toys R Us-besøk siste lørdag før jul og består av en pipesynging som gjør at du ser for deg hvordan barnebarna slipper heliumet ut av Dolly Parton.

Dette er nok en virkelig barnefilm for Hello Kitty-segmentet, og ledsagende foreldre bør ta med seg sovemaske og ipod.